Oral helse hos voksne: prediktorer, sosiale gradienter og korrelasjon mellom kardiovaskulær helse hos kvinner og menn

Ikke-smittsomme sykdommer (NCD) øker i utbredelse på grunn av aldring, usunt kosthold og stillesittende livsstil, og vanlig forekommende NCD er karies og periodontitt (her orale sykdommer) og hjerte- og karsykdommer (CVD). Assosiasjon mellom orale sykdommer og CVD har blitt observert i epidemiologiske studier, og foreslåtte mekanismer inkluderer overføring av orale patogene bakterier og proinflammatoriske mediatorer til andre organer som utløser immunrespons og systemisk betennelse. Sirkulerende mediatorer kan starte en respons i leveren med produksjon av C-reaktiv protein, serum amyloid A og økt nedbrytning av tryptofan, som bidrar til CV-betennelse og aterosklerose. Vi har vist at høyere serumnivåer av disse markørene er assosiert med tilstedeværelse av hypertensjon og fedme og med høyere risiko for CVD. Imidlertid deler CVD og munnsykdommer også mange av det samme risikofaktorer, inkludert hypertensjon, fedme, diabetes og røyking. Siden assosiasjonen av oral sykdom med CV-risiko faktorer for det meste har blitt demonstrert i tverrsnittsstudier, er retningen ikke fastslått. Disse CVD risikofaktorene fører til endringer i hjertet og arteriene og er mer skadelig for kvinner enn menn. Om tilstedeværelse av disse risikofaktorene tidligere i livet kan påvirke utvikling av orale sykdommer senere er ikke undersøkt i store studier. Sosioøkonomiske ulikheter er rapportert for orale sykdommer og er knyttet til lav sosioøkonomisk status (SES). Det er ukjent om CV-helse og lav sosioøkonomisk status i midten av livet kan påvirke forekomst av orale sykdommer senere i livet. Det er også ukjent om det orale mikrobiomet er forskjellig fra periodontitt og kan være assosiert med inflammatoriske biomarkører, CV-risikofaktorer og preklinisk CVD. Prosjektet vil bli utført hos voksne som nærmer seg pensjonsalderen i Vestland fylke. Vi vil kombinere deres data samlet inn i HUSK-Tannhelse med deres data fra tre undersøkelser i de longitudinelle HUSK-undersøkelsene utført i perioden 1991-2020. Totalt 2254 deltakere er invitert til HUSK-T og så langt er deltakerandelen 69%. Prosjektets målsettinger vil fokusere på samspillet mellom orale sykdommer og CV-helse: 1) Beskriv munnsykdommer i kohorten og deres forhold til livskvalitet hos kvinner og menn. 2) Undersøke det strukturelle og funksjonelle orale mikrobiomet i forhold til periodontitt alvorlighetsgrad, CV helse og systemiske inflammatoriske biomarkører hos kvinner og menn. 3) Undersøke om CV-risikofaktorer, inflammatoriske biomarkører og SES midt i livet kan forutsier oral sykdom senere i livet hos kvinner og menn. 4) Utforske sammenhengen mellom oral sykdomsprevalens og alvorlighetsgrad og preklinisk CVD hos kvinner og menn. Vi vil analysere blodprøver fra HUSK- 2 og 3 samt mikrobiologiske prøver fra tannkjøttlommer i munnhulen hos deltagerne. Nytte: Hvis vi kan øke kunnskapen vår om sammenhengen mellom orale mikrobiomer / orale sykdommer og hjerte- og karsykdommer, kan prosjektet vårt gi en begrunnelse for et munnhygiene-program for å forhindre fremtidig hjerteinfarkt. Fordi utbredelsen av hjerteinfarkt og dårlig oral helse øker med alderen og er assosiert med lav sosial økonomisk status, er det et stort potensial for å forbedre livskvaliteten i eldre alder og for å redusere sosiale ulikheter i helse. Folkehelseintervensjoner kan omfatte subsidiering av tannpleie til lavinntektsgrupper og informasjonskampanjer om helsemessige fordeler ved god tannpleie.