Fødselshjelp i Norge: et kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Det er lite kunnskap om hvordan tilgjengelighet til ulike typer fødeinstitusjoner og det endelige fødestedet influerer på fødselsutfall hos mor og barn i høyinntektsland. Vi har tidligere vist en betydelig nedgang i antall fødeinstitusjoner i Norge over mange tiår, med økende reisetid for mor til nærmeste institusjon, og økende geografisk ulikhet i fødselsutfall forbundet med dårligere tilgjengelighet. Vårt nye prosjekt har som hovedmål å bidra med ny og bedre kunnskap om hvordan tilgang til ulike typer fødeinstitusjoner og fødestedstype påvirker risiko for alvorlig sykdom og død for kvinnen og foster/nyfødte i forbindelse med fødsel, med særlig fokus på sårbare grupper. Sammenligning av utfall for ulike grupper kvinner, for eksempel innvandrerkvinner og kvinner bosatt i distriktene, kan gi viktig informasjon om barrierer som hindrer riktig behandling til riktig tid. Slike barrierer kan variere mellom sårbare grupper. Vi vil bruke oppdatert geografisk informasjon til å estimere individbasert reisetid til nærmeste fødeinstitusjon for kvinner som har født i studieperioden (1999-2020), noe som er unikt i vår studie. Alvorlig maternell sykelighet, perinatal dødelighet og neonatal sykelighet vil analyseres i forhold til reisetid og fødestedstype. Fødested klassifiseres i henhold til årlig antall fødsler og ut fra tjenestene som ytes; jordmorledet omsorg for normale fødsler eller akuttbehandling ved komplikasjoner. WHO har utarbeidet veiledning for overvåking av tilgang til behandling ved fødselskomplikasjoner og hvilke tjenester som bør ytes er definert gjennom ni signalfunksjoner (intravenøs behandling med antibiotika, oksytocin og magnesiumsulfat, uthenting av placenta og svangerskapsprodukter, assistert vaginal forløsning, grunnleggende gjennoppliving av nyfødte, keisersnitt og blodoverføring). Prosjektet gjennomføres i samarbeid med fødselsleger fra kvinneklinikkene ved Stavanger og Haukeland Universitetssykehus og Drammen sykehus og med Den Norske Jordmorforening. Norsk Gynekologisk Forening og Norske Kvinners Sanitetsforening er brukerrepresentanter. Sammen med samarbeidspartnerne våre tar vi sikte på å utvikle nye og bedre mål for alvorlige komplikasjoner hos kvinnen ved svangerskap og fødsel, med bruk av både registerdata og forløpsanalyser (case review audits). Vi vil prøve ut bruk av audit til å gjennomgå behandlingsforløpet hos kvinner som opplever alvorlige komplikasjoner, men overlever. Utvalgte komplikasjoner vil bli validert i samarbeid med Medisinsk fødselsregister (MFR). Vi vil også kartlegge utfall for foster og nyfødte. Prosjektet skal bruke koblede data mellom MFR (ca 1,2 millioner fødsler 1999-2020), Norsk Pasientregister, og individuelle geografiske adressekoordinater fra Statistisk Sentralbyrå. For forløpsanalysene vil vi bruke “The Mothers and Babies Reducing Risk through Audits and Confidential Enquiries" (MBRRACE) skjema og standardisere innhenting av klinisk informasjon basert på ulike «United Kingdom Obstetric Surveillance System (UKOSS)» skjema. Internasjonale sammenligninger vil gi ytterligere kunnskap om hvordan helsetjenester kan forebygge alvorlige fødselskomplikasjoner. Resultatene vil bidra til å avdekke barrierer som hindrer rett behandling til rett tid, iverksette tiltak som kan redusere sosial ulikhet i helse, informere helsepolitiske avgjørelser og klinisk håndtering og danne basis for informerte valg for den fødende og hennes partner.