Effekter av tiltaket Aktiv Campus

Studentene har hatt det spesielt tøft under korona. Psykisk helse og livskvalitet er dårlig, og ensomheten er høy. Regjeringen har øremerket midler over statsbudsjettet til tiltak som skal øke studenters trivsel. Formålet med dette prosjektet er å forske på effekter av tiltaket Aktiv Campus. Active Campus er en uke med aktiviteter, som en fadderuke, som tilbys i regi av Studentidretten til studenter ved utvalgte studiesteder. Målet med tiltaket er å skape varige relasjoner og vennskap mellom studentene, å bidra til økt livsmestring og sterkere psykisk helse, og å bidra til en aktiv og helsefremmende studiehverdag. Totalt ni studiesteder vil tilby aktiv campus denne høsten. Kunnskap om effekter av tiltaket er viktig for å vite om det er verdt å prioritere og satse på dette også for andre studiesteder og i tiden som kommer. Deltakere: Vi ønsker å inkludere totalt 1500 individer i prosjektet, 1000 som mottar tilbudet Aktiv Campus, og 500 i en kontrollgruppe som ikke har tilbudet på sitt studiested. Styrkeberegningen viser at dette antallet gir god styrke til å finne signifikante funn, og at vi kan tåle en høy drop-out rate, noe som kan forventes i slike studier. Vi vil sende ut eposter til studenter ved studiesteder som har tilbudet, og til studenter ved kontroll-studiesteder. Eposten vil inneholde en link til et informasjons- og samtykkeskriv, og ved samtykke vil man bli videresendt til spørreskjema hvor det spørres om livskvalitet, mestringstro og psykisk helse. Vi vil foreta målinger før og etter tiltaket, og etter tre måneder og seks måneder i begge gruppene. Spørreskjemaet består av validerte og anerkjente spørreverktøy, som også er brukt i en rekke nasjonale og internasjonale undersøkelser og dermed ligger det til rette for sammenligning med andre studer. Metoden er en kvasi-eksperimentell metode. Det er altså en sammenligning av effektmålene i intervensjonsgruppa med en kontrollgruppe. Gruppene er ikke randomiserte, og dermed ikke "like" i utgangspunktet. Dette gjør at man ikke nødvendigvis kan kontrollere for konfunderende faktorer på samme måte som man kan i en randomisert kontrollert studie. Men funnene kan likevel gi en sterk indikasjon på effekter. Metoden er velegnet for forskning i den virkelige verden, og gjennomførbarheten er høy. Man antar at tiltaket vil føre til at studentene blir mer aktive og får sosiale møteplasser og muligheter for å knytte vennskapsbånd. Nytten ved deltakelse vil være at man får de effektene Aktiv Capus gir, samtidig som man er med på å bidra til kunnskap om tiltaket. Hvis det viser seg å være effektivt, øker sannsynligheten for at tiltaket blir spredt til flere studiesteder og at det vil tilbys igjen i semestrene som kommer. Dermed vil tiltaket kunne komme mange flere studenter i behov av økt livskvalitet og trivsel til gode. Forskningsgruppen har høy kompetanse på forskning på tiltak, og høy forskningskompetanse generelt. Infrastruktur for innsamling og sikker håndtering av data er på plass via Universitetet i Oslos Nettskjema og Tjenester for sensitive data (TSD). Resultatene vil publiseres i en rapport i første omgang (etter tremånedersinnsamlingen), og senere planlegges en publikasjon av resultatene (inkludert langtids) i et vitenskapelig tidsskrift.