Levercirrhose i HUNT-studien

Kronisk leversykdom er et økede helseproblem, spesielt er det en økning av fettlever. En andel av pasienter med kronisk leversykdom vil utvikle levercirrhose, som er et endestadium for mange leversykdommer, og det ønskes mer kunnskap om risikofaktorer for utvikling av levercirrhose. I denne studien ønsker vi å undersøke hvor mange av deltakerene i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som i oppfølgingstiden har utviklet levercirrhose. Vi vil også kartlegge årsaksforhold og risikofaktorer for at levercirrhose utvikles. Vi vil undersøke hvorvidt forhøyede leverprøver (ASAT og ALAT) og variable som er registrert i HUNT er assosiert med seinere utvikling av levercirrhose. Vi vil undersøke om pasienter med levercirrhose har kortere telomerer, som er DNA som beskytter kromosomene, og om vi finner genetiske forandringer som disponerer for kortere telomerlengde. Individene er alle HUNT-deltakere. Pasienter med levercirrhose vil identifiseres gjennom sykehusjournaler fra Helse Nord-Trøndelag og St.Olavs Hospital, og kjønns- og aldersmatchede kontrollindivider vil identifiseres fra HUNT. Det søkes om bruk av tidligere innsamlede variable i HUNT inkludert blodprøvesvar og DNA sekvenseringsdata HUNT, disse vil analyseres spesielt med tanke på genvarianter som kan påvirke telomerlengde. Det søkes om bruk av serum til måling av ASAT, DNA til ekstra mutasjonsanalyser fra pasienter med levercirrhose, samt RNA til supplerende analyser for genuttrykk som kan påvirke telomerlengde. Den potensielle nytteverdien av prosjektet vil være at man får økt kunnskap om forekomst spesog risikofaktorer for levercirrhose i Norge, betydningen av telomerer i en større populasjon vil spesielt kartlegges. Mange av sykdommene som gir levercirrhose kan potensielt forebygges eller behandles og det kan være en helsegevinst ved å rette fokus mot disse.