Kan vi redusere dagdrømming med ikke-invasiv hjernestimulering?

Formålet med prosjektet er å undersøke effekten av repetert transkranial magnetisk stimulering (rTMS) i å endre dynamikken i prefrontale og parietale områder som er involvert i oppmerksomhet. Dette gjennom å minimere sannsynlighet for skiftninger i oppmerksomhet fra en primæroppgave til irrelevante tanker, også referert til som tankevandring (eng: mind wandering). rTMS er en ikke-invasiv og smertefri hjernestimulering som kan benyttes for å undersøke og påvirke dynamikken mellom ulike kortikale områder (Ridding & Rothwell, 2007). Tidligere studier har vist at man kan påvirke tilbøyeligheten til å tankevandre ved å stimulere prefrontale og parietale områder (Axelrod et al., 2015; 2018; Kajimura & Nomura, 2015; Kajimura et al., 2016). Deltakerne vil bli stimulert gjennom rTMS på dorsolateral prefrontal cortex (DLPFC) som er i den prefrontale regionen av cortex, og angular gyrus (AG) som er i det parietale området. Gjennom en TMS teknikk som kalles ”theta burst stimulation” (TBS) håper vi å påvirke disse endringene i oppmerksomhet gjennom å påvirke det synaptiske potensialet i disse hjerneområdene. Ved å benytte oss av denne teknikken håper vi å redusere tilbøyeligheten til å tankevandre, dette vil kunne komme til uttrykk gjennom atferdsmålinger og selvrapportering. Deltakerne i denne studien vil være høyrehendte friske voksne mellom (18-50) som oppfyller inkluderingskriteriene, og ingen av eksklusjonskriteriene. Denne studien vil bli gjennomført som et innengruppe-design hvor deltakerne deltar på to sesjoner med minimum syv dagers mellomrom. Deltakere vil bli eksponert for både stimulering med bruk av rTMS (enten på DLPFC eller AG) eller ”sham”-betingelse (plasebo). Det er to ulike utfallsmål i denne studien: prestasjon på FT-RSGT (finger-tapping sequence generation task; Boayue et al., 2020) og selvrapportering. FT-RSGT er en oppgave som har tidligere blitt vist å veie høyt på eksekutive funksjoner, og fanger opp endringer i oppmerksomhet. Dette gjennom å se på skåringer på variabilitet i atferd og tilfeldigheter i sekvenser på en trykkeoppgave. Selv-rapportering gjennom bruk av likert-skala fylles periodevis under utførelse av FT-RGST. Disse utfallsvariablene vil bli sammenlignet med deltakerens to betingelser for å se om rTMS har en effekt i å redusere deres tilbøyelighet til å tankevandre, gjennom selvrapportering, atferdsresponser eller begge. Tidligere studier har sett på muligheten til å regulere skiftninger i oppmerksomhet gjennom ikke-invasive hjernestimuleringer, slik som bruk av tDCS (se Axelrod et al., 2015; 2018; Boayue et al., 2019;2020; Kajimura & Nomura, 2015; Kajimura et al., 2018). Derimot har studier dratt forskjellige konklusjoner angående effektiviteten av tDCS på frontale- og parietale områder i å påvirke tankevandring. TMS anses som en mer effektiv metode enn tDCS (Priori et al., 2009), og det er fortsatt ingen studier som har undersøkt effekten av TMS på denne problemstillingen. Denne studien vil gi oss et større innblikk i de nevrologiske komponentene relatert til endringer i oppmerksomhet og eksekutive funksjoner. Det kan også gi et større innblikk i om TMS er anvendelig for å påvirke disse prosessene. Det har også blitt vist at prefrontale og parietale områder kan være relatert til en rekke mentale lidelser slik som depresjon, ADHD, og ulike angstlidelser (se Andrews-Hanna, 2011, s. 252; Hoffmann et al., 2016; Koenigs & Grafman, 2009). Dette vil derfor gi et større innblikk i det potensiale TMS kan ha som behandling, dersom TMS ser ut til å ha effekt på å påvirke dynamikken i disse hjerneområdene. (Se forskningsprotokoll for litteraturliste, og mer detaljer angående bakgrunn og metode).