Co-Creative Spaces skal følge fire musikere – Morten Qvenild, Bernt Isak Wærstad, Labdi Ommes og Gyrid Kaldestad – gjennom en seks måneder lang samskapende prosess og frem til en avsluttende konsert. Musikerne skal skape ny musikk ved å spille med hverandre og med kunstige agenter basert på maskinlæring. De kunstige agentene vil være modellert på eget materiale som musikerne selv samler i løpet av en innledende prosjektfase.
Forskningsspørsmålet er:
- Hva skjer med musikalsk samskaping når maskinlæring inngår i det kreative kretsløpet?
Prosjektet er fundert på ideen om at kreativitet er et fenomen som oppstår i relasjoner – ikke isolert i mennesker, men mellom mennesker og sine omgivelser. Det oppstår kreative rom der ideer trer frem som en effekt av samhandling – mellom musiker og instrument; mellom hånd, blyant og papir; mellom samarbeidende mennesker. Å skape er å oppdage potensialer disse rommene tilbyr og å foredle dem. Maskinlæring er en metode for programmering der datamaskinen «lærer» gjennom datasett med eksempler i stedet for å bli gitt eksplisitte kommandoer. Modellene som skapes gjennom maskinlæring kan være finurlige nok til å fremstå som kreative agenter med varierende grader av tilsynelatende autonomitet. Med Co-Creative Spaces ønsker vi å utfordre forestillingen om at musikalsk samskaping er noe som skjer kun mellom mennesker. Instrumenter og teknologi er aktører i et samskapende nettverk.
Prosjektet har to tråder: 1) vitenskapelig og 2) kunstnerisk utvikling (KU). Kapittelet som skal skrives til Norsk kulturråds publikasjon blir en presentasjon av det vitenskapelige bidraget, som har to anliggender. Det ene er å bruke samskapingen mellom mennesker og maskinagenter som et bidrag til en oppdatert diskurs rundt eierskap, åndsverk og opphavsrett. Det andre er å undersøke rollen maskinlæring kan ha i å skape hybride rom der treningsmateriale fra ulike kulturer slås sammen. KU-tråden har som formål å demystifisere teknologi og vise at den har reelt kunstnerisk potensial. En avgrensning som har ligget til grunn siden prosjektets unnfangelse er at KU-eksposisjonen ikke figurerer eksplisitt i det vitenskapelige kapittelet. Kapittelet vil derfor ha en forholdsvis tradisjonell vitenskapelig utforming som baserer seg hovedsakelig på tekst. Kapittelet vil likevel inneholde musikkeksempler både fra utviklingsprosessen og fra avslutningskonserten, og kan gi et innblikk det kunstneriske resultatet. Den øvrige KU-eksposisjonen blir en annen publikasjon.