Retinal nevrodegenerasjon og demens

Klinisk demens er en alvorlig nevrodegenerativ sykdom med store konsekvenser for enkeltindivider og samfunnet. Alzheimers demens er den vanligste form for demens, og med økende alder vil vi forvente økende forekomst. WHO estimerer at 50 millioner individer har demens på verdensbasis, med 10 millioner nye tilfeller hvert år og en forventet tredobling innen 2050. Selv om det ikke eksisterer en kurativ behandling for demens, vil forebyggende tiltak som kan forsinke utviklingen av demens være av stor betydning. Det er imidlertid begrensede verktøy tilgjengelige i klinikken for å identifisere individer med risiko for demens på et tidlig stadium slik at man kan iverksette målrettede tiltak for forebygging. Netthinnen er øyets billedsensor der lys fanges opp av fotoreseptorer og via fototransduksjon omformes til et aksjonspotensial som sendes til synscortex via synsnerven. Netthinnen deles tradisjonelt opp i 10 distinkte lag og består av et stort antall nerveceller der hovedtypene er ganglie, bipolare, amakrine og horisontale celler som bidrar i signalbehandlingen. Netthinnen er embryologisk en del av sentralnervesystemet og har anatomisk og fysiologisk mange fellestrekk med sentralnervesystemet. Netthinnen er lett tilgjengelig for enkle non-invasive undersøkelser som netthinne fotografering og optisk koherens tomografi, og beskrives derfor ofte som et vindu inn til hjernen. Optisk koherens tomografi baserer seg på reflektert lys, analog til ultralyd, der man i løpet av sekunder fremstiller netthinnens struktur og lagdeling tredimensjonalt. Dette gir unike muligheter for å undersøke strukturelle nevrodegenerative forandringer og potensielt identifisere individer med risiko for demens. Foreløpige funn fra små studier lovende, men ytterligere studier er nødvendige for å avklare nytteverdien. Studiens primære mål er derfor å undersøke om retinal nevrodegenerasjon, estimert ut fra volum og tykkelse av den totale netthinnetykkelse, retinale nervefiberlag, retinale ganglioncellelag og indre plexiforme lag, samt de ytre retinallagene, er prospektivt assosiert med nye tilfeller av demens. For å studere disse assosiasjonene vil vi bruke data fra Tromsø øyestudie (n=10 000) og andre populasjonsbaserte data fra kohortstudier fra European Eye Epidemiology (E3) konsortiet (n=70 000) for å utføre 1) en individuell pasientdata meta-analyse og en 2) kohortdatametaanalyse.