NOR-CACTUS-studien: En norsk studie som sammenligner behandlingsstrategier ved karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom fører til nummenhet og smerte i hånd og underarm. Det er den mest vanlig ikke-traumatiske håndlidelsen i Norge, og er en vesentlig årsak til arbeidsfravær og uførhet. Per i dag er det ca 4% av befolkningen som har karpaltunnel syndrom. I Norge ble ca 7500 operert grunnet dette i 2017, som gir en justert forekomst på 140 kirurgiske intervensjoner per 100 000 innbyggere. Det er veldokumentert at pasienter med alvorlig karpaltunnelsyndrom skal behandles operativt. Men behandling av pasientgruppen med milde til moderate symptomer er omdiskutert, og dette er en av tilstandene der helsemyndighetene har oppfordret til økt bruk av ikke-kirurgisk behandling. Per i dag er det begrenset kunnskapsgrunnlag for dette området. I Norge i dag er begge behandlingsstrategiene i bruk, men de aller fleste pasientene opereres, uten å ha forsøkt kortisoninjeksjon på forhånd. NOR-CACTUS er en klinisk to-armet, multisenter, parallellgruppe, singelblindet, randomisert-kontrollert ikke-underlegenhetsstudie som går over to år. Hovedmålet med studien er å undersøke om en behandlingsstrategi der pasienten får injeksjonsbehandling, med påfølgende kirurgi ved suboptimal effekt gir ikke-underlegne resultater som ved en behandlingsstrategi der pasienten opereres direkte. Man vil da blant annet vurdere symptomlindring, komplikasjonsrate, rekonvalesenstid og utgifter mellom gruppene. I den ene studiearmen vil studiedeltakerne først få ultralydveiledet kortisoninjeksjon, og deretter følges med tanke på behov for ytterligere en kortisoninjeksjon eller kirurgi. I studiens andre arm vil deltakerne opereres direkte og deretter følges videre. Studiedeltakerne vil i tillegg til klinisk undersøkelse, bli undersøkt med ultralyd, pasientrapporterte utfallsmål og nevrografi. Vi vil vurdere effekt både individnivå og fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi vil vurdere effekt og sikkerhet av behandlingsstrategiene, prognostiske faktorer og samfunnsmessige konsekvenser (f.eks. sykemeldinger, kostnader relatert til behandling).