Kliniske og sosiodemografiske risikofaktorer for vold i psykiske lidelser

Mennesker med psykiske lidelser har større risiko enn resten av befolkningen for å bli involvert i alvorlige voldshendelser, noe som skaper betydelige utfordringer for pasientene, deres nærmeste, helsepersonell, rettsvesenet og samfunnet forøvrig. Til tross for at det ikke finnes noen helhetlig oversikt over vold relatert til psykiske lidelser i Norge idag, er det indikasjoner på at problemet tiltar i omfang. For at helsemyndighetene skal få et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å igangsette tiltak for å redusere vold og aggresjon ved psykiske lidelser er det viktig å kartlegge omfanget og identifisere de viktigste risikofaktorene. Det er sentralt å kartlegge norske forhold, da vi har en særnorsk lovgiving som baserer seg på det "biologiske prinsipp", i motsetning til de aller fleste andre land, deriblant de nordiske, fra hvilke lignende undersøkelser derfor ikke blir direkte sammenlignbare. I tillegg er det mye som tyder på at forskjellige tiltak er effektive for forskjellige undergrupper. Derfor trenger man også å identifisere spesielt sårbare grupper og tidspunkt hvor intervensjoner kan være effektive for disse gruppene. Til dette formålet trenger man informasjon om de mest relevante psykiske lidelsene, straffehistorikk for vold og sosiodemografiske forhold. Vi vil benytte data fra nasjonale registre som Norsk pasientregister, Statistisk sentralbyrå og Det sentrale folkeregister til å undersøke disse sammenhengene. Overordnet formål med prosjektet er å identifisere risikofaktorer og karakterisere undergrupper med forhøyet sårbarhet for voldsutøvelse ved psykiske lidelser i Norge idag. Spesifikke forskingsspørsmål: 1. Sammenligne risiko for vold hos psykisk syke med deres familiemedlemmer og resten av befolkningen 2. Undersøke i hvilken grad sammenhengene mellom vold og psykiske lidelser er relatert til kliniske kjennetegn 3. Undersøke i hvilken grad sammenhengene mellom vold og psykiske lidelser er relatert til felles genetikk og familieforhold i oppveksten 4. Kvantifisere den modifiserende effekten av sosiodemografiske forhold på sammenhengene mellom vold og psykiske lidelser 5. Undersøke endringer over tid i voldsutøvelse relatert til psykiske lidelser 6. Identifisere sårbare undergrupper og typiske forløp basert på forskningsspørsmål 1-4 Til forskningsspørsmål 1,2, 4 og 5 vil vi hovedsakelig basere oss på regresjons- og overlevelsesmodeller som eksempelvis Cox regresjon. For forskningsspørsmål 3 vil vi benytte metoder innen kvantitativ genetikk, hvor man benytter informasjon om slektskapsforhold for å estimere i hvor stor grad det er felles familiære faktorer som gir opphav til økt sårbarhet for psykiske lidelser og vold. Til forskningsspørsmål 6 vil vi inkludere de relevante risikofaktorene vi har identifisert i spørsmål 1-4 og bruke disse til å karakterisere forskjellige undergrupper og utviklingsløp. Her vil vi blant annet benytte cluster-analyser til å avgrense prototypiske undergrupper fra hverandre.