Hvordan fører Emosjonsfokusert foreldreveiledning til bedring?

Omtrent 20 % av barn og unge i Norge opplever psykiske vansker og rundt 5% trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Barn kan hjelpes individuelt eller i relasjon til sine familier. Familiebaserte behandlinger er funnet å være nyttige for mange ulike psykiske utfordringer. Emosjonsfokusert foreldreveiledning (EFST) er en familiebasert behandling som har som mål å hjelpe barn og ungdom gjennom deres foreldre. Å hjelpe barn gjennom foreldrene gjør at barna ikke trenger å være borte fra skolen, og er spesielt nyttig når barna ikke ønsker, eller opplever store vansker ved å møte selv. Behandlingsformen har blitt stadig mer populær, både i førstelinjetjenesten og i spesialhelsetjenesten, og flere studier har vist at den har god effekt både på barnas psykiske helse, og på foreldrenes evne til å hjelpe barna å håndtere utfordringer. Men det er lite kunnskap om hvordan behandlingen virker. Kunnskap om hvordan EFST-behandlingen virker er avgjørende for å tilpasse behandlingen til den enkelte og å utvikle behandlingen til å bli mer effektiv. Det vil også bidra til å stadfeste behandlingen som evidensbasert, noe som trengs dersom den skal anbefales til flere barn og unge som sliter. I dette studiet har vi tre forskningsspørsmål: 1. Hva kjennetegner en produktiv valideringsprosess i EFST og hvordan danner dette en årsaksmodell? 2. Hvordan forholder årsaksmodellen utviklet i forskningsspørsmål 1 seg til utfallet i EFST- behandlingen? 3. Hvordan beskriver barn der foreldrene har gjennomgått EFST, den positive endringen i livet, og hva tror de har bidratt til denne endringen? Design og metode Denne studien bruker et blandet metodedesign, inkludert dybdeintervjuer, analyse av videomateriale, samt statistiske analyser. Ved hjelp av dybdestudier av videoopptak av terapiforløp, håper vi å identifisere hva som kjennetegner en produktiv prosess i behandlingen. Ut fra dette vil vi konstruere en årsaksmodell for endring som vi deretter tester empirisk, ved hjelp av statistiske analyser, for å se om den forutsier gode behandlingsresultater. Siden EFST behandlingen skal hjelpe barn, men uten at de selv deltar i behandlingen, ønsker vi spesielt å få kjennskap til hvordan barn har opplevd endring i eget liv og foreldrenes tilnærming til dem, etter at foreldrene har fått tilbud om EFST behandling. Videomateriale som er blitt tatt opp for å kunne kontrollere kvaliteten av EFST behandlingen fra RCT studien (Rek nr. 229366) skal gjenbrukes i denne studien for å identifisere produktive prosesser. For å få kjennskap til barns opplevelse av endring skal ti barn i alderen 13-18 år intervjues. Grunnen til at så pass voksne barn velges er at vi ønsker en refleksjon over en endring som har gått over et stykke tid, noe som vil være vanskelig for yngre barn. Brukere har vært involvert i utviklingen av undersøkelsen og vil delta på flere trinn i studiet. Forventet verdi Denne studien vil gi kunnskap om hva som kjennetegner en produktiv endringsprosess i EFST-behandling, noe som er viktig for å utvikle teori og forbedre behandlingen, og dermed mer effektivt utruste foreldre til å hjelpe sine barn med emosjonelle problemer og redusere deres psykiske helseproblemer. Resultatene vil kunne bidra til å stadfeste behandlingen som evidensbasert praksis og dermed kunne bli anbefalt tilbud for barn og unge med store vansker. Vi forventer også at kunnskapen i denne studien vil hjelpe oss med å tilpasse behandlingen til forskjellige grupper av klienter, også til pasienter som ikke responderer på dagens EFST-intervensjoner. Da denne studien vil undersøke hvordan en effektivt kan validere følelser som dypest sett er vanlig for alle mennesker, tenker vi også at kunnskapen vi får fra denne studien vil kunne være nyttig i å fremme generell psykisk helse blant folk flest.