Forekomst av større amputasjoner i beina etter karkirurgisk revaskularisering for kritisk iskemi ved St Olavs Hospital i perioden 2015-2020

Kritisk iskemi i beina er et resultat av svært redusert blodtilførsel, som utvikles på bakgrunn av alvorlig forsnevring av eller tilstopping av pulsårene som forsyner ekstremitetene. Kritisk iskemi defineres som hvilesmerter, sår eller koldbrann av minst 2 ukers varighet, vedvarende behov for smertestillende midler og ankelblodtrykk < 50 mmHg. Kritisk iskemi i beina er assosiert med både høy dødelighet og svekket livskvalitet. En viktig risiko ved denne alvorlige tilstanden er at man potensielt kan miste ekstremiteten, og vanligst underekstremiteten. Et viktig mål med den karkirurgiske behandlingen er derfor berging av ekstremiteten. Karkirurgisk behandling som tilbys ved kritisk iskemi er enten utblokking eller innsetting av stengt (endovaskulær behandling) eller åpen operasjon, eks utskrelling av forkalkninger i pulsårene eller bypass. Til tross for karkirurgiske tiltak, så lykkes man ikke alltid med å berge ekstremiteten, og man vil da vurdere å utføre en amputasjon. I Norsk Karkirurgisk Register (NORKAR) registreres mye informasjon i forbindelse med karkirurgiske operasjoner og tiltak. Det registreres også informasjon om amputasjoner, men denne informasjonen er begrenset til amputasjoner som er utført inntil 30-dager etter kirurgi. Det er likevel slik at amputasjoner i beina kan bli utført også ved et senere tidspunkt. Det er derfor mangel på kunnskap om den totale forekomsten av amputasjoner etter karkirurgiske prosedyrer for kritisk iskemi ved St Olavs Hospital. Dette er viktig informasjon å avdekke som en del i kvalitetssikringen av behandlingen som gis ved Karkirurgisk seksjon ved St Olavs Hospital. I en studentoppgave (hovedoppgave) ved medisinstudiet ved NTNU er derfor målet å undersøke den totale forekomsten av major amputasjoner (legg, kne eller lårnivå) hos pasienter med kritisk iskemi, som har gjennomgått karkirurgisk intervensjonsbehandling ved karkirurgisk avdeling ved St Olavs Hospital i perioden 2015-2020. Dette vil inkludere både amputasjoner registrert i NORKAR, men også ved et senere tidspunkt. Studien er en retrospektiv kvalitetsgjennomgang av allerede registrerte register- og journaldata. Studien vil ikke ha noen innvirkning på pasientenes behandling eller oppfølgning, og vil ikke innebære noen form for kontakt mellom forsker og pasienter. Data vil lagres på sikkert området tilknyttet St Olavs Hospital/HEMIT, og alle data vil kun lagres som avidentifiserte data. Studenten vil ikke ha tilgang til koblingsnøkkel. Det vil utføres enkle statistiske analyser, som krysstabeller og Kaplan-Meier-analyser. Medisinstudenter har lite erfaring med forskning, og det legges derfor til rette for bruk av enkle analyser og metoder. Et viktig mål med en slik oppgave er at studenten skal tilegnet seg kunnskap om vitenskapelig arbeid, både når det gjelder innhenting av data, vurdering av tidligere litteratur og vitenskapelige skriveprosessen. Den vitenskapelige nytteverdien av prosjektet anses isolert sett å være liten, da prosjektet er rent retrospektivt og lite sannsynlig vil avdekke ny vitenskapelig kunnskap. Prosjektet er et derimot et kvalitetsforbedringsprosjekt ved karkirurgisk seksjon, som er en obligatorisk del av driften ved seksjonen.