Politiet og helseforetak må daglig håndtere samfunnsutfordringene som overgrep mot barn over internett representerer. Teknologisk utvikling har bidratt til en dramatisk økning i mengde overgrepsmateriell hvor ofrene blir yngre, og overgrepene mer og mer voldelig og sadistisk, samt at live streaming av overgrep er blitt vanlig (Fortune, Rooney, & Kirwan, 2018). Bare i Trøndelag lastes det daglig ned grovt overgrepsmateriell i et omfang som er mye større enn politiet kan håndtere (Langvik & Rostad, 2020), og nettovergrep mot barn representerer en av de største samfunnsutfordringene i dag. Det mangler kunnskap om overgriperne, hvordan misbruket utvikler seg, og hva som bidrar til å opprettholde overgrepspraksis. I fagfeltet diskuteres det videre hvorvidt overgripere som benytter internett til å begå overgrep mot barn representerer en særegen gruppe overgripere (se eks. vis Henshaw, Ogloff og Clough 2017; Fortin, Paquette, Dupont 2018). I følge Garrington, Rickwood, Chamberlain og Boer (2018) kjennetegnes gjerningspersoner som bruker internett for å kontakte og begå overgrep mot barn, av at de blant annet er yngre, har mer utdannelse, begår mindre annen kriminell aktivitet og har mindre grad av holdninger som støttet overgrep mot barn (se også Dombert, Schmidt, Banse, Briken, Hoyer, Neutze og Osterheider 2016; Stinson og Becker 2016; Briggs, Simon og Simonsen 2011; Seto, Hansen og Babchisin 2011). Det kan dermed se ut til at denne gruppen overgripere har en profil som gjør at de lettere unngår politiets oppmerksomhet (Kripos 2019). I dag foreligger det begrenset forskningsbasert kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som har effekt overfor potensielle overgripere. Det er behov for en forskningsbasert tilnærming for å kartlegge overgriperens psykologiske profil, bakgrunnen for, opprettholdelse og utvikling av grenseoverskridende adferd, samt evaluering av behandlingsstrategier. Det er foreslått at gjerningspersoner går igjennom ulike faser på vei å begå fysiske overgrep, der nedlastning og distribusjon av overgrepsmateriell er en sentral fase (Fortin et al., 2018), men man vet for lite om hva som motiverer eller hindrer til overgang til nye faser, hvor stor andel som følger et lignende utviklingsmønster. Manglende kunnskap er en utfordring med hensyn til målretting av helsetilbud til personer som har begått overgrep mot barn over internett. Den overordnede problemstillingen» Hva kjennetegner personer som begår seksuelle overgrep mot barn på internett, hvordan utvikles og opprettholdes denne praksisen gjennom fortolkningsskjemaer?
