Nevrofysiologi ved lette hodeskader og andre smertetilstander.

I dette prosjektet vil vi bruke nevrofysiologiske metoder for å undersøke nervesystemets funksjon hos personer som har hodepine og andre langvarige plager etter en lett hodeskade (hjernerystelse eller minimal hodeskade). Etter en lett hodeskade vil de aller fleste bli bra i løpet av noen dager eller få uker, men hos 10-15% vedvarer symptomene i flere måneder eller år. Dette kalles gjerne postcommotio symptomer, PCS). Ved PCS er det er vanlig med en rekke ulike symptomer; somatiske, kognitive og affektive. Hodepine er et av de vanligste symptomene, posttraumatisk hodepine (PTH). PCS/PTH kan medføre et betydelig funksjonstap, og det er for lite kunnskap om hvilke behandlingstiltak som er effektive, blant annet fordi det ikke er kjent hva som er årsaken til symptomene. Det er evidens for at det foreligger funksjonsforstyrrelser i hjernen, som antakelig har felles trekk med annen hodepinesykdom og andre tilstander med kronisk smerte og utmattelse. PTH har en del fellestrekk med migrene, blant annet med endringer i sentral regulering av smerte. Det er også noe evidens for at det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet ikke er godt regulert, men her mangler det mye forskning. Også når det gjelder annen hodepine og muskel-skjelettsmerter er det behov for flere studier når det gjelder sykdomsmekanismer, og det er behov for tansdiagnostiske studier for å forstå bedre hvilke karakteristika som er sykdomsspesifikke, og hvilke som kan indikere mer generelle prosesser. I prosjektet vil vi inkludere personer som allerede er deltakere i den overbyggende kohortstudien av pasienter med PCS/PTH som har vært vurdert ved Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved St. Olavs hospital. Vi vil gjennomføre målinger av hvordan smertesystemet og det det autonome nervesystemet fungerer. De målte verdiene skal sammenliknes med flere grupper; friske kontrollpersoner, personer med migrene, personer med smertetilstander i rygg eller nakke (uten hodeskade eller annet traume) og personer som har hatt hjernerystelse uten å utvikle PCS/PTH. Hos gruppen av personer med PCS/PTH er det også aktuelt å gjennomføre nye målinger etter noen måneder, for å undersøke om bedring i symptomer korrelerer med bedring av de fenomenene vi måler. Testingen tar til sammen ca 1.5 time og gjennomføres av trent personell under supervisjon av leger ved Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi ved St. Olavs hospital, som også har utarbeidet protokoll og prosedyrer for testingen. Utstyr leies av kjernefasiliteten NextMove. Det skal gjøres målinger av hvor følsom deltakeren er for smerte utløst av trykk (trykktest) og varme (termotest). Ved trykktesten presses en trykkmåler gradvis mot noen muskelpunkter, og deltakeren skal angi når det oppleves som smerte. Ved termotesten blir et varmeelement lagt mot huden og oppvarmet gradvis. Deltakeren skal trykke på en knapp når deltakeren kjenner temperaturforandringer. Med en gang Deltakeren opplever begynnende ubehag eller smerte avbrytes stimuleringen. Det skal gjøres målinger av det autonome nervesystemet, med en funksjonstest av nerver til hjerte og blodkar. Deltakeren ligger på en benk, med en pute under hodet, mens det måles blodtrykk og puls kontinuerlig. Det tas også en hjerteprøve (EKG). Deltakeren vil få informasjon om pusteøvelser som skal utføres, og benken Deltakeren ligger på vil på slutten av testen vippes fra liggende stilling til 60 graders vinkel. Det måles også hvordan pupillene dine reagerer på lys. Deltakeren ser da noen korte lysglimt mens et kamera måler endring av størrelsen til pupillene. Resultatene fra dette prosjektet kan øke kunnskapen om hvilke avvik som foreligger i nervesystemet ved PCS/PTH, noe som er svært nyttig for å utvikle behandling som kan være effektiv. Teksten må utformes på en kortfattet, allmenn forståelig måte. Det er ikke tilstrekkelig å kopiere tekst fra forskningsprotokollen.