Psykisk helse og helseoppfølging hos personer med utviklingshemming

Gjennom NOHID-studien («North Health in Intellectual Disability») er det hentet inn bred kunnskap om helsetilstand hos voksne personer med utviklingshemming. Studien er en norsk tverrsnittstudie med kartlegging av internasjonalt utarbeide helseindikatorer (Olsen et al., 2021). Informasjon om helsetilstand, behov og tilbud om helsehjelp er kartlagt hos 214 personer med utviklingshemming ved hjelp av strukturerte intervju og spørreskjema. Studien gir spennende og helsepolitisk relevante resultater. Data for psykisk helse er ikke analysert. Vi vil i dette doktorgradsprosjektet finne ut hvordan helsetjenestene møter behovene ved psykiske helseproblemer, og vi vil studere hvilke faktorer som har betydning for å bedre helsetjenestene. Ideen til denne studien bygger på erfaringer med at kunnskapsutviklingen innen psykisk helsevern ikke inkluderer utviklingshemmede og at disse blir behandlet på sviktende grunnlag. Prosjektet kan gi et viktig bidrag til mer treffsikre helsetjenester for pasienter med utviklingshemming og psykiske lidelser. Vi forventer at kunnskaper om atferdsutfordringer, psykisk helse og behandling skal gi oss muligheter for å forebygge eller imøtekomme behov for psykiske helsetjenester på et tidligere tidspunkt og en mer treffsikker måte. Dette vil gi mulighet for bedre liv for både personen med utviklingshemming og hans/hennes nærpersoner. Ambisjonen med dette prosjektet er å øke likeverdet av psykiske helsetjenester for personer med utviklingshemming, mennesker som både har betydelig høyere forekomst av helseproblem og uløste behov for helsehjelp. Internasjonal forskning har vist at forebyggende helsehjelp ofte svikter med det resultat at personer med utviklingshemming har høyt antall sykehusinnleggelser etter forhold som vanligvis behandles på et lavere tjenestenivå, blant annet astma og diabetes (Dunn, Hughes‐McCormack, & Cooper, 2018). Spesifikke problemstillinger som undersøkes: Problemstilling 1: Hvordan er forekomsten av psykiske problemer og adferdsmessige utfordringer relatert til hvilke diagnoser som er stilt og hvordan problemene blir behandlet medikamentelt hos voksne personer med psykisk utviklingshemming? Problemstilling 2: Hvilke faktorer påvirker hyppigheten av kontakt med profesjonelt helsepersonell hos personer med utviklingshemming med psykiske helseproblemer? Problemstilling 3: Hvordan er sammenhengen mellom deltagelse i dagaktivitet/ jobb og forekomst av psykiske helseproblemer og adferds-utfordringer hos voksne med utviklingshemming? Faktorer av potensiell betydning som vil bli justert i multivariate regresjonsanalyser er alder, kjønn, grad av utviklingshemming, diagnoser som autisme og Downs syndrom, fysisk helse (multimorbiditet), vekt og fysisk aktivitetsnivå. Informert samtykke er hentet inn fra alle deltagerne (n=214) i NOHID-studien. Studien er godkjent av regional etisk komite for medisinsk forskningsetikk, helseregion Nord (2017/811). Hvis personen ikke kunne gi et informert samtykke med bakgrunn i graden av kognitiv funksjonsnedsettelse, ble samtykke gitt av personens verge eller nær pårørende. Ofte var det samtykke fra både person med utviklingshemming og familie/ verge. Prosjektet er registrert i ClinicalTrials.gov med identifikasjonsnummer NCT03889002. (Olsen et al., 2021). Referanser: Dunn, K., Hughes‐McCormack, L., & Cooper, S. A. (2018). Hospital admissions for physical health conditions for people with intellectual disabilities: Systematic review. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities, 31, 1-10. Olsen, M., Halvorsen, M., Søndenaa, E., Langballe, E., Bautz‐Holter, E., Stensland, E., . . . Anke, A. (2021). How do multimorbidity and lifestyle factors impact the perceived health of adults with intellectual disabilities? Journal of Intellectual Disability Research.