ADHD er en av de mest hyppig forekommende psykiatriske helsetilstandene blant barn og unge. Tilstanden anses å være av langvarig art og kan føre til en rekke konsekvenser for individet, pårørende og samfunnet. I tillegg utgjør tilstanden en sårbarhetsfaktor for å utvikle andre psykiske helseplager herunder også rusrelaterte lidelser. Psykososiale tiltak og legemiddelbehandling er anbefalt for å behandle og kompensere for de vanskene pasientene strever med. Legemiddelbehandling har vist seg å være effektive i å redusere kjernesymptomer på kort sikt, men man vet lite om nytteverdien av behandlingen i det lengre løp eller hvorvidt det har en klar positiv effekt på alvorlige utfallsmål senere i livet, som utvikling av rusrelatert adferd, I følge Legemiddelregisteret har det vært en økende bruk av ADHD-legemidler i den norske befolkningen de siste to tiårene, og en sammenstilling av data fra Nors pasientregister og Legemiddelregisteret viser at om lag 80 av alle barn og unge med en ADHD-diagnose hentet ut minst en resept på et ADHD legemiddel i periode 2008-2013. Oppstart av legemiddelbehandling ved ADHD er med andre ord omfattende, men vi vet lite om hvordan legemiddelbehandlingen forløper blant de som får en ADHD diagnose, om økningen skyldes at flere får en ADHD diagnose eller om det er et uttrykk for at en større andel ADHD pasienter blir satt på medikamentell behandling. Vi vet også lite om hva som karakteriserer oppstart av legemiddelbehandling, hvor langvarig behandlingen er, om pasientene følges opp med kontakt i helsevesenet som anbefalt, og hvorvidt legemiddelbehandling over tid har en påvirkning på senere utvikling av rusrelatert atferd. I denne studien vil vi anvende data fra en kobling mellom 6 norske registre for å øke forståelsen av ADHD legemiddelbehandling blant nydiagnostiserte ADHD-pasienter det siste tiåret, og studere om forskjeller i behandling er assosiert med utvikling av rusrelatert adferd. Mer spesifikt har studien følgende delmål • å beskrive forekomst av nydiagnostisert ADHD etter alder, kjønn og geografi fra 2010 og fremover, og å beskrive om medikamentell behandling av ADHD har blitt mer vanlig bant nydignostiserte ADHD pasienter over tid • å beskrive langtidsmønstre av ADHD legemiddelbehandling blant nydiagnostiserte ADHD-pasienter, og sammenligne langtidsbrukermønstre med hensyn til hyppighet og type oppfølgingsbesøk i primær og -spesialisthelsetjenesten, sosiodemografiske faktorer og komorbiditet • å studere sammenhengen mellom ulike mønstre av langtids legemiddelbehandling av ADHD og utvikling av rusrelatert adferd Følgende registre vil inngå i studien: • Norsk pasientregister (NPR), som inkluderer informasjon fra all kontakt med og diagnoser gitt i spesialisthelsetjenesten • KUHR (system for kontroll og utbetaling av helserefusjoner), som inkluderer informasjon fra all kontakt med og diagnoser gitt i primærhelsetjenesten • Reseptregisteret, som inkluderer informasjon om bruk av reseptbelagte legemidler, og ADHD legemidler som en del av dette • Statistisk sentralbyrå, som inkluderer sosio-demografiske variabler • Dødsårsaksregisteret, som inkluderer informasjon om alle dødsårsaker, også rusrelaterte • Straffesaksregisteret, som inkluderer informasjon om narkotika- eller alkoholrelaterte bøter og siktelser
