Hepatitt B og hepatitt D virkelighetsdata i Norden - HepNord-studien.

Hepatitt er en leverbetennelse som forårsakes av en rekke ulike årsaker, som alkoholoverforbruk, autoimmune sykdommer, medikamenter eller toksiner. Den vanligste årsaken er likevel virusinfeksjoner. Hepatitt delta er en sjelden sykdom som medfører høy sykdomsbyrde. Den forårsakes av infeksjon med hepatitt delta-virus (HDV). Kronisk HDV-infeksjon kan føre til leversvikt og leverkreft (hepatocellulært karsinom). HDV er et defekt virus som krever hepatitt B-virus (HBV) for å fullføre livssyklusen i menneskets leverceller. Hepatitt D er resultatet av enten en akutt koinfeksjon med HBV og HDV, eller en superinfeksjon med HDV hos pasienter som er kronisk infiserte med HBV. Det er estimert at ∼248 to 292 millioner mennesker på verdensbasis har kronisk HBV-infeksjon. HDV smitter opp mot 72 millioner mennesker, og er forbundet med økt risiko for alvorlig og raskt progredierende leversykdom. Dette utgjør altså et betydelig folkehelseproblem i et globalt perspektiv. Behandling av kronisk HBV består vanligvis av antivirale medikamenter og interferon-injeksjoner. Ved utvikling av leversvikt er levertransplantasjon en behandlingsmulighet. For pasienter med kronisk HBV finnes det to hovedformer for behandling: nukleosid-/nukleotidanaloger (NA) eller behandling med pegylert interferon alfa (peg-IFN). Flere NA er godkjent for behandling av HBV, inkludert lamivudine, adefovir, telbivudine and entecavir. Begge behandlingsformer har ulemper; interferon-behandling har kjente bivirkninger, og NA krever ofte livslang behandling og er ikke kurativ. For pasienter med HDV-koinfeksjon (HepBcoD) er den tilgjengelige behandlingen av begrenset effektivitet, og en stor andel av pasienter som mottar IFN vil oppleve tilbakefall. Det er derfor behov for bedre behandling for ko-infeksjoner med HDV. Til tross for stor utbredelse finnes det begrensede data på forekomst og behandlingsforløp i denne gruppen. De nordiske landene, inkludert Norge, har detaljerte helseregistre som muliggjør forskning på virkelighetsdata (real world evidence) for kronisk HBV og HDV. Registrene har høy dekningsgrad og detaljerte opplysninger rundt diagnose og behandling, samt data på sosioøkonomi og viktige endepunkter på sykelighet og dødelighet. Vi ønsker derfor å koble data fra relevante registre for å kunne kartlegge HBV/HBD-populasjonen i Norge mellom 2005-2019, som et første skritt mot bedre behandling for pasientgruppen. Tilsvarende studier skal gjøres parallelt i Sverige, Danmark og Finland, og resultatene skal sammenlignes og sammenstilles. Prosjektets målsettinger vil være å 1) beskrive pasientkarakteristika, herunder sykdomsprogresjon og hepatittbehandling for HepBcoD; 2) undersøke bruk av helsetjenester og estimerte direkte medisinske kostnader for HepBcoD i relasjon til sykdomsprogresjon; 3) undersøke laboratoriemarkører, herunder HBsAg, HBeAg, anti-HBe, anti-HDV, HBV DNA og HDV RNA i kronisk HBV, assosiasjonen til funksjonell/partiell kur (FC/PC) og kliniske utfall som avansert leversykdom, hepatocellulært karsinom, transplantasjon og/eller død. Delmål vil være kartlegging av 4) effektivitet og tolerabiliteten til hepatittbehandling, inkludert behandlingslengde, etterlevelse og behandlingsrespons, samt 5) sosioøkonomisk byrde av HepBcoD.