Implementering av systemer for tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand: betydningen av kontekst faktorer

Prosjektet skal undersøke faktorer som har betydning for god innføring av system for tidlig oppdagelse av forverret pasienttilstand. Slike system består gjerne av (1) en systematisk skåring av livsviktige parametere (puls, blodtrykk mm) som gjerne en postsykepleier gjør og (2) tilkalling av et intensivteam til sengepost ved tegn til forverring bedømt etter gjentatte skåringer. Dette kan være med å redde liv og forhindre intensivopphold. Det kan være besværlig å innføre et slikt system, noe som gjør at ikke alle pasienter nyter godt av slike tiltak. Forskningsprosjektet her skal undersøke på faktorer som tilsammen fremmer innføring av slike systemer i helsetjenesten. Dette vil bidra til å lage et støtteprogram for innføring lignende pasientsikkerhetstiltak i fremtiden.

Rapid Response Systemer har til formål å redusere dødsfall som følge av uoppdaget forverring i pasientens tilstand. Bruken er anbefalt nasjonalt (HDIR), og representerer betydelig ressursbruk. Det er evidens for effekt på dødelighet, men også på variasjoner i effekt som kan skyldes suboptimal implementering. Det er av samfunnsmessig interesse å undersøke hvordan de kan implementeres mest effektivt. Vi vil studere flere sykehusavdelinger som har tatt i bruk RRS på parametre som avspeiler i hvilken grad systemene fungerer som tiltenkt. Data hentes fra pasientjournaler og IKT systemer. Vi vil sammenholde dette med data om implementeringsprosessen i de enkelte avdelinger og forhold som kan ha påvirket den (kontekst faktorer), innhentet fra helsepersonell med kvalitative metoder. Målet er å identifisere kombinasjoner av faktorer som assosieres med vellykket implementering, og bruke dette videre i arbeidet mot en modell for systematisk implementeringsstøtte for alle pasientsikkerhetstiltak.