I henhold til Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene skal studentens sluttkompetanse gjenspeile kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene. Praksis i kommunal helsetjeneste er viktig da nye helsereformer har ført til at stadig flere oppgaver skal løses her. De nye studieplanene for fysio- og ergoterapeututdanningene ved NTNU har økt fokus på kommunal helsetjeneste og at en større andel av praksisstudiene skal være i kommunen. Praksisstudiene utgjør totalt 30 uker, omtrent en fjerdedel av studiet for utdanningene. Disse skal foregå i autentiske arbeidslivssituasjoner og legges slik at læringsutbyttene nås. Ved endt studie skal studentene, i tillegg til å inneha profesjonsspesifikk kompetanse, kunne bidra med kompetanse i tverrfaglige og målrettede samarbeidsprosesser innenfor helse- og omsorgssektoren og andre sektorer. Dette er krevende på grunn av utfordringer med 1) å få tilstrekkelig antall praksisplasser, 2) kvalitet og relevans i praksisforberedelser og i veiledning, 3) stort geografisk praksisfelt og stor variasjon i kommunenes størrelse og organisering, og 4) mulighet for tverrfaglig samhandling i praksisforberedelser og under praksisstudiene. Prosjektets hovedmål er derfor å bedre kvalitet og relevans i utdanningen gjennom å etablere en samarbeidsform mellom utdanning og praksisfelt som fremmer gjensidig og likeverdig ansvar for utdanning av fremtidens ergoterapeuter og fysioterapeuter i kommunal helsetjeneste. Prosjektet tar sike på å utvikle, prøve ut og evaluere nye digitale læringsformer (AP1), nye praksisog samarbeidsmodeller som bidrar til tverrprofesjonell samarbeidslæring (AP2), heve kvaliteten på veiledningskompetanse (AP3), samt etablere nye samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt (AP4). Fokusområdene i prosjektet er barn og ungdoms oppvekst, utvikling og helse i helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnehage og skole, samt voksne og eldre og deres helse, funksjon og livskvalitet som hjemmeboende
