Kartlegging av vankomycindosering, serumkonsentrasjoner og bivirkninger

De siste årene har det kommet digitale verktøy for legemiddeldosering, der informasjon om f.eks. kjønn, vekt, biokjemiske parametre og serumkonsentrasjonsmålinger av det aktuelle legemiddelet kan legges inn for å få doseringsforslag tilpasset den enkelte pasient. Sømløs bruk av slike verktøy kan gi bedre behandlingseffekt og redusert forekomst av alvorlige bivirkninger, men en rekke forhold må avklares før implementering. Antibiotikumet vankomycin må gis i høy nok dose for å gi effekt og samtidig unngå resistens hos utløsende agens, mens for høy dose kan gi alvorlig nyre- og hørselsskade. Dagens praksis er dosejustering basert på daglige bunn-konsentrasjonsmålinger, men det er klare holdepunkter for at dosering bør styres etter totaleksponering (areal under kurven). Ved å samle pasientdata i en prospektiv kohortstudie ved tre sykehus vil vi sammenligne dagens doseringspraksis med teoretisk foreslått doseringsregime i to ulike datamodeller.