Support and Protection Against Violence - on Equal Terms for all Children SAVE

Formål:

SAVE-studien gjennomføres for å finne ut mer om hvordan barnevernet håndterer bekymringsmeldinger som handler om vold mot barn og hvordan det undersøkes i familien og hvilke tiltak som blir satt inn. Vi skal også undersøke hvor ofte forskjellige typer vold blir avdekket og hvordan barnevernet bestemmer seg for om et barn er i fare for å oppleve mer vold. I tillegg ønsker vi å finne ut om alle barn, uansett alder, bakgrunn og om de har en funksjonshemming, blir behandlet likt og får hjelp på samme måte.

Vi gjennomfører denne studien for å få mer kunnskap om hvordan vold mot barn blir vurdert og jobbet med av barnevernet. Vi håper å fremme likestilling i tjenestene i alle kommuner og å utforske eventuelle forskjeller i hvordan barn blir vurdert basert på alder, kjønn, bakgrunn og funksjonshemming.

Studien vår kan hjelpe med å utvikle nye måter å jobbe på, inkludert nye verktøy for å vurdere om et barn fortsatt er i fare for vold, som kan tas i bruk av barnevernet.

Prosjektperiode er 1. oktober 2023 – 1. oktober 2026.

Hvordan skal vi gjennomføre?

I prosjektet vil barneverntjenester registrere alle meldingene barneverntjenesten får om vold mot barn. Når undersøkelser som startes på bakgrunn av en slik melding avsluttes, vil kontaktperson i barneverntjenesten fylle ut et spørreskjema basert på hva som står i undersøkelsesrapporten. Spørreskjemaet er digitalt, anonymisert og enkelt å fylle ut. Det som registreres blir lagt i HVL sin sikre forskningsserver og kan ikke spores tilbake til enkeltpersoner, verken familiene eller kontaktpersonen.

Vi har fått godkjenning av Bufdir og Sikt til å få tilgang til disse taushetsbelagte opplysningene jf. Forvaltningsloven § 13 for bruk i forskning. Alle data blir behandlet etter Høgskulen på Vestlandet (HVL) sine retningslinjer for personvern og personopplysninger i forskning.

Forskningsprosjektet er finansiert med midler fra Stiftelsen Wøyen og HVL.

Prosjektets formål

Formålet med SAVE-studien er å øke kunnskapen om i hvilken grad ulike typer voldsproblemer fremkommer i barnevernets undersøkelser, hvordan barneverntjenesten vurderer risikoen for fortsatt vold mot barnet, i hvilken grad tiltak besluttes og om jenter og gutter uavhengig av alder, opprinnelse og funksjonshemming innvilges tiltak på like vilkår.

Faglig og teoretisk bakgrunn

Vold mot barn er et globalt folkehelseproblem som har langsiktige og skadelige konsekvenser for barnet, familien og samfunnet. Barn som utsettes for omsorgssvikt og overgrep i barndommen, har økt risiko for å utvikle vansker på en rekke områder (Anda et al., 2006). Mange livsbelastende hendelser som omsorgssvikt og voldutsatthet i barndommen predikerer i høy grad for vansker senere (Felitti et al., 1998; Sidebotham & Heron, 2006; Evans, 2003; Rutter, 1981; Sameroff, 2006).

I vårt prosjekt tar vi sikte på å systematisk registrere hva barnevernet mottar av meldinger om vold mot barn, hvilken type vold som kommer frem i undersøkelsene, hvordan barnevernet vurderer risikoen for voldsutsatthet og om vurderingen avhenger av faktorer som uberettiget påvirker vurderingen. På denne måten kan vi få en unik oversikt over omfang av bekymringsmeldinger om vold mot barn på kommunenivå, om det er uberettiget forskjeller i tjenestene og hvilke tiltak norske barneverntjenester setter inn i voldssaker.

Mossige og Stefansen (2016) finner at når det gjelder den grove fysiske volden fra foreldre, kan det se ut som samfunnets forebyggende innsats har hatt liten effekt. Dette bekreftes ytterligere i en unik gjennomgang av 57 alvorlige saker om vold mot barn (NOU 2017: 12), som avdekket stor systemsvikt i arbeidet med å beskytte barn mot grov vold og omsorgssvikt blant alle tjenester som jobber med barn og familier. Også i barneverntjenesten ble det avdekket svikt i rutiner og oppfølgning av disse sakene. En samfunnsøkonomisk analyse viser at vold mot barn kan gi samfunnet kostnader beregnet til minst 33 milliarder på grunn av manglende deltakelse i arbeidslivet, tapt eller forsinket utdannelse, fysisk og psykisk sykdom (NOU 2017: 12). Noe av årsaken til at barnevolden fortsatte i alvorlige saker, skyldes at barneverntjenesten mangler verktøy til å vurdere risikoen for fortsatt utsatthet for vold og ikke i tilstrekkelig grad snakker med barn i voldssaker.

Kunnskapen om hva som kommer frem i barnevernsundersøkelser ved mistanke om eksponering for vold er svært begrenset (Alaggia et al., 2015; Persdotter & Andersson, 2020, Mossige og Stefansen, 2016). I 2017 utførte NOVA en kunnskapsoppsummering for å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget på fagfeltet knytt til alvorlige saker der barn og ungdom har blitt utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt og tjenestenes håndtere av dette. I rapporten påpekes kunnskapshull, deriblant forskning på tjenesters mulighet til å avdekke og håndtere mistanke om vold blant barn og unge i en migrasjonskontekst og om det er spesielle forhold eller mekanismer som fremkommer i møter mellom barnevern og minoriteter. Det er også avdekket lite forskning på barn med funksjonsnedsettelsers risiko for voldsutsatthet i norsk litteratur (Backe-Hansen, Smette og Vislie, 2017). Sammenlagt viser denne gjennomgangen et behov for forskning knytt til problemstillinger som er satt frem i SAVE studien.

Studien gjelder barnevernsundersøkelser etter melding om mistanke om fysisk, psykiske og/eller seksuelle overgrep, eksponering for vold i nære relasjoner og/eller mistanke om barn som er et offer for æresrelatert vold eller undertrykkelse. Studien har et kvantitativt design hvor data blir innhentet gjennom spørreskjema etter undersøkelser er avsluttet.

Målingsinstrumenter

• Bakgrunnsfaktorer: kommune og sosioøkonomisk status, kjønn, alder, opprinnelse og funksjonshemming, ved førstegangsundersøkelser og gjentakende undersøkelser.
• Barnevernets tilpasninger for å øke medvirkning (f.eks. bruk av tolk, alternativ og supplerende kommunikasjon med barn med funksjonsnedsettelser) underveis i undersøkelsesprosessen.
• Identifisert voldseksponering: Ulike typer psykiske, fysiske og seksuell vold, familievold og æresrelatert vold og undertrykkelse.
• Risikovurdering: vil være basert på risikovurderingsverktøy.
• Politianmeldelse og kontakt med Barnehuset, konsultasjonsteam, fastlege eller overgrepsmottak
• Medvirkning og samtykke: samtale med barn og foreldre, informasjon gitt til barn og foreldre, vurdering av pålitelighet i samtykket.
• Vedtak om tiltak. Variabler utvikles sammen med å deltagende kommuner for å få en helhetlig oversikt over tiltak.

Statistiske analyser

Statistiske analyser gjennomføres i SPSS. I pilottesting av designet vurderer vi om spørsmålene er hensiktsmessige og om designet er gjennomførbart i norske barneverntjenester. Justeringer blir foretatt av forskningsgruppen. Fullskala datainnsamling blir gjort i 2025. Gjennomgående vil vi undersøke forskjeller og likheter når det gjelder kjønn, alder og fødeland.

For å vurdere uberettigede forskjeller er det utviklet og testet kriterier i tidligere studier (Myndigheten för vård och omsorgsanalys, 2018). En forskjell i vedtak om tiltak er uberettiget dersom det ikke kan forklares av en eller flere av følgende forhold:

1. forskjell i behov vurdert ut fra problematikk.
2. forskjell på hvordan barneverntjenesten kan møte barns behov, eller hvis personene kan dekke egne behov selv, eller kan få dekket sine behov på andre måter
3. forskjell i barns og/eller omsorgspersoners samtykke, mening eller holdning til situasjonen. I dette aspektet vil vi analysere viktigheten av tilpasninger i undersøkelser.