Prosjektets formål
Formålet med SAVE-studien er å øke kunnskapen om i hvilken grad ulike typer voldsproblemer fremkommer i barnevernets undersøkelser, hvordan barneverntjenesten vurderer risikoen for fortsatt vold mot barnet, i hvilken grad tiltak besluttes og om jenter og gutter uavhengig av alder, opprinnelse og funksjonshemming innvilges tiltak på like vilkår.
Faglig og teoretisk bakgrunn
Vold mot barn er et globalt folkehelseproblem som har langsiktige og skadelige konsekvenser for barnet, familien og samfunnet. Barn som utsettes for omsorgssvikt og overgrep i barndommen, har økt risiko for å utvikle vansker på en rekke områder (Anda et al., 2006). Mange livsbelastende hendelser som omsorgssvikt og voldutsatthet i barndommen predikerer i høy grad for vansker senere (Felitti et al., 1998; Sidebotham & Heron, 2006; Evans, 2003; Rutter, 1981; Sameroff, 2006).
I vårt prosjekt tar vi sikte på å systematisk registrere hva barnevernet mottar av meldinger om vold mot barn, hvilken type vold som kommer frem i undersøkelsene, hvordan barnevernet vurderer risikoen for voldsutsatthet og om vurderingen avhenger av faktorer som uberettiget påvirker vurderingen. På denne måten kan vi få en unik oversikt over omfang av bekymringsmeldinger om vold mot barn på kommunenivå, om det er uberettiget forskjeller i tjenestene og hvilke tiltak norske barneverntjenester setter inn i voldssaker.
Mossige og Stefansen (2016) finner at når det gjelder den grove fysiske volden fra foreldre, kan det se ut som samfunnets forebyggende innsats har hatt liten effekt. Dette bekreftes ytterligere i en unik gjennomgang av 57 alvorlige saker om vold mot barn (NOU 2017: 12), som avdekket stor systemsvikt i arbeidet med å beskytte barn mot grov vold og omsorgssvikt blant alle tjenester som jobber med barn og familier. Også i barneverntjenesten ble det avdekket svikt i rutiner og oppfølgning av disse sakene. En samfunnsøkonomisk analyse viser at vold mot barn kan gi samfunnet kostnader beregnet til minst 33 milliarder på grunn av manglende deltakelse i arbeidslivet, tapt eller forsinket utdannelse, fysisk og psykisk sykdom (NOU 2017: 12). Noe av årsaken til at barnevolden fortsatte i alvorlige saker, skyldes at barneverntjenesten mangler verktøy til å vurdere risikoen for fortsatt utsatthet for vold og ikke i tilstrekkelig grad snakker med barn i voldssaker.
Kunnskapen om hva som kommer frem i barnevernsundersøkelser ved mistanke om eksponering for vold er svært begrenset (Alaggia et al., 2015; Persdotter & Andersson, 2020, Mossige og Stefansen, 2016). I 2017 utførte NOVA en kunnskapsoppsummering for å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget på fagfeltet knytt til alvorlige saker der barn og ungdom har blitt utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt og tjenestenes håndtere av dette. I rapporten påpekes kunnskapshull, deriblant forskning på tjenesters mulighet til å avdekke og håndtere mistanke om vold blant barn og unge i en migrasjonskontekst og om det er spesielle forhold eller mekanismer som fremkommer i møter mellom barnevern og minoriteter. Det er også avdekket lite forskning på barn med funksjonsnedsettelsers risiko for voldsutsatthet i norsk litteratur (Backe-Hansen, Smette og Vislie, 2017). Sammenlagt viser denne gjennomgangen et behov for forskning knytt til problemstillinger som er satt frem i SAVE studien.