Kunnskapsbaserte tilnræminger for helsefremming og forebygging i kommunal ergoterapi

Målet med prosjektet er å samle kunnskap om hvordan ergoterapeuter jobber med helsefremming og forebygging i den kommunale ergoterapitjenesten, og utvikle systematiske, kunnskapsbaserte tilnærminger til helsefremming og forebygging i den kommunale praksisen.

Bakgrunn

Siden samhandlingsreformen har Kommunene ansvar for å beskytte og fremme sine innbyggernes helse, og redusere risiko for negative helseutfall. Dette blir også synlig i rammen av de kommunale tjenester, der helsefremming og forebygging har blitt sentrale oppgaver for helsepersonell. I tråd med dette er helsefremming og forebygging også blitt en sentral oppgave innen kommuneergoterapi.

Kommuneergoterapeuter har i sitt praktiske virke utviklet en del kunnskap og metoder om hvordan de kan bidra til å fremme helse og forebygge sykdom. Inntil nå har lite av denne kunnskapen blitt systematisert, noe som i verste fall kan føre til sprikende tilnærminger og vanskeliggjør evaluering av tilnærminger.

I løpet av det siste året har forskningsgruppen samlet inn og systematisert erfaringer og kunnskap fra ergoterapeuter som jobber med helsefremming og forebygging i rammen av kommunale ergoterapitjenester i Trondheim Kommune. Dette er første skrittet i forhold til å utvikle systematiske, kunnskapsbaserte tilnærminger for den kommunale ergoterapitjenesten ved å bidra til et praksissentrert kunnskapsgrunnlag.

For å føre dette arbeidet videre, søkes det nå om midler til å publisere forskningsfunn, samt produsere materiale som fremstiller de viktigste funnene på en lettfattelig og praksisnær måte. Videre ønsker vi å videreutvikle forskningsmiljøet og samarbeidet mellom NTNU og Trondheim Kommune, og sikter mot å kunne søke eksterne forskningsmidler for videreføring av dette prosjektet i løpet av 2021, i rammen av NFR programmet HelseVel.

Overføringsverdi:

For samarbeidende institusjon (Trondheim Kommune) vil prosjektet bidra til å skape et godt grunnlag for kunnskapsbasert praksis, og danne grunnlaget for å utvikle systematiske tilnærminger innen helsefremming og forebygging. Samtidig kan deltagelse i prosjektet bidrar til kompetanseutvikling og bevisstgjøring ift det å jobbe helsefremmende/forebyggende, både for de som deltar aktiv, og for andre ved at resultater skal formidles i en egen «fagdag» for ergoterapeuter i Trondheim Kommune, arrangert av forskningsgruppen.

For Program ved Ergoterapeututdanningen vil denne kunnskapen bidrar til å aktualisere undervisningen og knytte praktiske erfaringer tettere til undervisningen i helsefremming. Fagdagen i slutten av september er åpen for deltagelse av Bachelorstudenter, og tilbyr dermed en arena for læring og studentdeltagelse, samt en møteplass for 3. års studenter og fagmiljøet i Kommunen. Prosjektet tilbyr også muligheter for prosjektdeltagelse av Masterstudenter, inkludert mulighet å skrive masteroppgave i tilknytting til prosjektet. Den planlagte NFR-søknaden vil inkludere søknad om midler til en Stipendiatstilling, som vil befeste samarbeidet mellom forskningsmiljøet ved NTNU og Trondheim Kommune.

Health Promotion and disease prevention emerge as relevant perspectives for community occupational therapy (COT), especially in the context of developing sustainable Health Services. This paper builds on a mixed methods collaboration project between Trondheim municipality and research partners; aiming to explore how these approaches are applied in COT practice. Findings are derived from a document analysis and focus group interviews. They indicate that health promotion and prevention are perceived as relevant goals for COT and related to the locally established goal of enabling independent, meaningful living. Both approaches guide the process of screening, goal-setting and applying measures. Health promotion was linked to matters of meaningfulness, autonomy, goals and enabling activities. Prevention was related to challenges and needs; independence in activities of daily living and to preventing the loss of functions and activities. COT contributes to (life-)mastery and better health literacy through counselling, supervision and training of activities; especially in regard to applying health-relevant knowledge in everyday life. Meanwhile, COT describe challenges with prioritizing health promotion and prevention and in regard to getting ahead of adverse developments. Opportunities for improvements include to initiate individual contact earlier and to contribute to the development of health promoting infrastructure and services.

Dette prosjektet har som mål å bidra til å samskape et arbeidsmodell for helsefremming og forebygging i den kommunale ergoterapitjenesten. 

Den overordnede metoden for prosjektet er en blandet tilnærming som benytter hopvedsaklig dokumentanalyse og fokusgruppe intervju, med tanke på å etablere en baseline og grunnleggende forståelse på hvordan ergoterapeuter jobber helsefremmende og forebyggende i dag.

Dokumentanalysen tar utgangspunkt i dokumenter som er identifisert som sentrale av enhetslederne for de ulike ergoterapienhetene i Trondheim Kommune. Dokumentene er analysert ihht hvor ofte helsefremming og forebygging nevnes, og ift til hvordan begrepene brukes og beskrives. Målet er å få en oversikt over hvordan tilnærmingene beskrives og operationaliseres i relevante dokumenter.

Fokusgruppene besto av ergoterapeuter ansatt i ergoterapitjenesten i Trondheim Kommune, og hadde hovedfokus på hvordan det jobbes med helsefremming/forebygging i det daglige virke. Fokusgrupper ble satt sammen slik at deltagere jobber ved samme enhet, for å kunne danne seg et bilde om ulikheter i tilnærmingene som beskrives også kan forklares med ulike brukergrupper og kontekst (som kanskje krever andre strategier). 5 Fokusgrupper med 3-5 deltagere ble gjennomført.

Funn ble kommunisert tilbake og utviklet videre i en samskapnings-tilnærming gjennom utvidet samarbeid, som for eksempel  Fagdagen den 30.9. 2020 med samtlige ergoterapeuter i Trondheim Kommune. Fagdagen siktet mot å både formidle funn, og utvikle forskernes, praksisutøvernes og studentenes forståelse av temaet gjennom gruppearbeid og diskusjon. Innspill ble tatt med og dannet grunnøaget for den videre diskusjonen i den tverrsektorielle prosjektgruppa.

I dette prosjekt utvikles kunnskap gjennom systematisk samarbeid mellom forskning og praksis med sikte mot å forbedre praksis og fordype kunnskapsgrunnlaget for faget.