God Start for Små i Nord: Et samarbeidsprosjekt med Liten i Norge.

Overgangen til å bli foreldre er en periode med store biologiske og psykososiale endringer og er forbundet med økt risiko for depresjon for både mødre og fedre. Forekomsten av postpartum depresjon (PPD) er mellom 10% og 15% for kvinner, og mellom 5% og 10% for menn. Kunnskap om faktorer som har sammenheng med PPD vil føre til at flere barn og familier kan få bedre tilpasset hjelp og støtte på et tidlig tidspunkt. Dette vil være viktig både for foreldrene og for å sikre god utvikling for barna.

Små i Nord-studien er en longitudinell observasjonsstudie med en intervensjon. Studien utforsker beskyttende- og risikofaktorer for PPD, foreldre-barn-samspill og barnets utvikling. I tillegg evaluerer studien effekten av The Newborn Behavioral Observation (NBO) som et universelt forebyggende tiltak gitt i vanlig praksis. NBO er en kortvarig intervensjon for å styrke foreldre-barn relasjonen. NBO kan ha potensiale for å redusere depressive symptomer hos mødre.

Datainnsamlingen pågikk mellom 2015 og 2018 og inkluderte 220 familier i Tromsø kommune. Studien har seks måletidspunkter fra tidlig i svangerskapet til barnet er 6 måneder gammelt. Unikt for studien er fokuset på kognitive sårbarhetsfaktorer, inkludert tidlige maladaptive skjemaer, repeterende negativ tenkning, implisitte holdninger og kognitiv behandling av emosjonelt ladet ansiktsinformasjon hos spedbarn.

Postpartum depresjon rammer 10-15 % av kvinner og 5-10 % av menn. Depresjon påvirker samspillet med spedbarnet negativt og øker risikoen for skjevutvikling hos barnet. Å bedre foreldre-barn samspillet kan bidra til å forebygge postpartum depresjon. Newborn Behavioral Observation (NBO) er en slik samspillsfremmende intervensjon som hjelper foreldrene å forstå barnets signaler. Det aktuelle prosjektets mål er todelt: 1) å undersøke risikofaktorer for postpartum depresjon hos foreldre, samt risikofaktorer knyttet til problemer i foreldre-barn samspillet og barnets tidlige utvikling, og 2) undersøke effekten av NBO som en universell forebyggende intervensjon implementert på helsestasjoner i Tromsø med hensyn til foreldrenes psykiske helse, kvaliteten på foreldre-barn samspillet og barnets utvikling. Dette vil undersøkes gjennom en longitudinell observasjonsstudie med en intervensjonsdel der en gruppe familier som mottar NBO sammenlignes med en kontrollgruppe som mottar vanlig oppfølging.

Flere tidligere studier har undersøkt risikofaktorer for PPD. Imidlertid har få studier fokusert på kognitive sårbarhetsfaktorer. Det første målet med Små i Nord-studien er å utforske beskyttende- og risikofaktorer, inkludert kognitive faktorer, for PPD, foreldre-barn-samspill og barnets utvikling. Det andre målet med studien er å evaluere effekten av The Newborn Behavioral Observation (NBO) som en universell forebyggende intervensjon gitt i vanlig praksis. NBO er en kortvarig intervensjon for å styrke foreldre-barn relasjonen, og kan ha potensiale for å redusere depressive symptomer hos mødre.

Studien er en longitudinell observasjonsstudie med en intervensjon. Observasjonsstudien bruker et prospektivt kohortdesign, mens intervensjonsstudien har et ikke-randomisert cluster-controlled design som sammenligner en gruppe som mottar barseloppfølging som inkluderer NBO med en gruppe som mottar ordinær oppfølging i barseltiden. Oppfølging med NBO ble gitt av jordmødre/barnepleiere ved barselavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge, samt helsesykepleiere ved noen helsestasjoner i Tromsø. Opplæring og sertifisering i NBO ble gjennomført som del av prosjektet.

Mellom 2015 og 2018 ble 220 familier i Tromsø kommune inkludert i prosjektet. Både mor og far har stor betydning for det kommende barnets utvikling, og derfor ønsket studien begge foreldrene velkommen som deltakere. Studien består av seks måletidspunkter; 3 i svangerskapet og 3 etter fødselen. Det første måletidspunktet i svangerskapet var ved ca uke 16, og deltakerne ble fulgt opp helt til barnet var 6 måneder gammelt. Data inkluderer spørreskjema om psykisk helse og tema knyttet til foreldrerollen og barnet, kognitive tester, filming av foreldre-barn samspill og observasjon av barnets utvikling. Unikt for studien er fokuset på kognitive sårbarhetsfaktorer, inkludert tidlige maladaptive skjemaer, repeterende negativ tenkning, implisitte holdninger og kognitiv behandling av emosjonelt ladet ansiktsinformasjon hos spedbarn.