Sammendrag
Prosjektets hovedmål er at det skal frembringe ny kunnskap om bruk av
potensielt vanedannende legemidler blant personer som mottar uføreytelser i
Norge. Trygdestatistikk viser at stadig flere mottar uføreytelser i Norge. Om
lag 12 % og 9% av alle kvinner og menn i yrkesaktiv alder (18-67 år) i Norge
mottok uførepensjon i 2005. En bekymring ved bruk av enkelte psykofarmaka og
sterke smertestillende er ulempene knyttet til langtidsbruk og avhengighet,
som igjen kan påvirke faktorer av betydning for folks evne til å delta/komme
tilbake til arbeidslivet. Bruk av vanedannende legemidler kan i så måte
utgjøre et helseproblem for den enkelte bruker, i tillegg til å utgjøre en
belastning i et folkehelse- og samfunnsøkonomisk perspektiv.
Som en del av et større prosjekt ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, og med
utgangspunkt i informasjon fra store norske befolkningsundersøkelser,
sosioøkonomiske data fra statistisk sentralbyrå og det nasjonale
reseptregisteret søker prosjektet konkret å gi svar på følgende
problemstillinger:
1. Hvor omfattende er bruk av potensielt vanedannende legemidler blant uføre
sammenlignet med befolkningen for øvrig? Hvilke legemidler brukes, i hvilke
mengder, og hvor omfattende er bruk av kombinasjoner?
2. I hvilken grad foranlediger uføretrygd oppstart på behandling med potensielt
vanedannende legemidler sammenlignet med ikke-uføretrygdede? Hvordan endres
brukermønsteret blant nye brukere over tid?
3. I hvilken grad kan uførhet predikere bruk av vanedannende legemidler på
lengre sikt (20 år etter)?
4. I hvilken grad kan uførhet predikere bruk av vanedannende legemidler på
kortere sikt (5 år etter)?
3. og 4. vil i tillegg kunne belyse tidstrender i bruk av vanedannende
legemidler i befolkningen, blant mottakere og ikke-mottakere av uføreytelser.
Konsesjon fra datatilsynet er gitt, samt godkjenning fra Regional komitè for
forskningsetikk. Alle relevante data er allerede er innsamlet, kvalitetssikret
og klargjort for analyse
Kunnskap om bruk av potensielt vanedannende legemidler blant mennesker som
mottar uføreytelser er mangelfull i Norge og i litteraturen for øvrig. Ny
kunnskap vil kunne utgjøre viktig bakgrunnsinformasjon i henhold til
prioritering og utarbeiding/iverksetting av eventuelle tiltak for å øke
deltakelsen i arbeidslivet, tiltak som er et prioritert område for offentlige
myndigheter.
Prosjektet støtter opp under Avdeling for Helse- og Idrettsfags innsatsområde i
perioden 2007-2010:¿Psykisk helse og samfunn: Kunnskapsdannelse i praksis¿. I
tillegg støtter prosjektet tematisk opp under avdelingens folkehelsesatsning,
ved bruk av tradisjonelle folkehelsevitenskapelige metoder (epidemiologisk
forskning, kvantitativ metode).
Vis fullstendig beskrivelse
Vitenskapelig sammendrag
Prosjektets hovedmål er at det skal frembringe ny kunnskap om bruk av
potensielt vanedannende legemidler blant personer som mottar uføreytelser i
Norge. Trygdestatistikk viser at stadig flere mottar uføreytelser i Norge. Om
lag 12 % og 9% av alle kvinner og menn i yrkesaktiv alder (18-67 år) i Norge
mottok uførepensjon i 2005. En bekymring ved bruk av enkelte psykofarmaka og
sterke smertestillende er ulempene knyttet til langtidsbruk og avhengighet,
som igjen kan påvirke faktorer av betydning for folks evne til å delta/komme
tilbake til arbeidslivet. Bruk av vanedannende legemidler kan i så måte
utgjøre et helseproblem for den enkelte bruker, i tillegg til å utgjøre en
belastning i et folkehelse- og samfunnsøkonomisk perspektiv.
Som en del av et større prosjekt ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, og med
utgangspunkt i informasjon fra store norske befolkningsundersøkelser,
sosioøkonomiske data fra statistisk sentralbyrå og det nasjonale
reseptregisteret søker prosjektet konkret å gi svar på følgende
problemstillinger:
1. Hvor omfattende er bruk av potensielt vanedannende legemidler blant uføre
sammenlignet med befolkningen for øvrig? Hvilke legemidler brukes, i hvilke
mengder, og hvor omfattende er bruk av kombinasjoner?
2. I hvilken grad foranlediger uføretrygd oppstart på behandling med potensielt
vanedannende legemidler sammenlignet med ikke-uføretrygdede? Hvordan endres
brukermønsteret blant nye brukere over tid?
3. I hvilken grad kan uførhet predikere bruk av vanedannende legemidler på
lengre sikt (20 år etter)?
4. I hvilken grad kan uførhet predikere bruk av vanedannende legemidler på
kortere sikt (5 år etter)?
3. og 4. vil i tillegg kunne belyse tidstrender i bruk av vanedannende
legemidler i befolkningen, blant mottakere og ikke-mottakere av uføreytelser.
Konsesjon fra datatilsynet er gitt, samt godkjenning fra Regional komitè for
forskningsetikk. Alle relevante data er allerede er innsamlet, kvalitetssikret
og klargjort for analyse
Kunnskap om bruk av potensielt vanedannende legemidler blant mennesker som
mottar uføreytelser er mangelfull i Norge og i litteraturen for øvrig. Ny
kunnskap vil kunne utgjøre viktig bakgrunnsinformasjon i henhold til
prioritering og utarbeiding/iverksetting av eventuelle tiltak for å øke
deltakelsen i arbeidslivet, tiltak som er et prioritert område for offentlige
myndigheter.
Prosjektet støtter opp under Avdeling for Helse- og Idrettsfags innsatsområde i
perioden 2007-2010:¿Psykisk helse og samfunn: Kunnskapsdannelse i praksis¿. I
tillegg støtter prosjektet tematisk opp under avdelingens folkehelsesatsning,
ved bruk av tradisjonelle folkehelsevitenskapelige metoder (epidemiologisk
forskning, kvantitativ metode).
Vis fullstendig beskrivelse