Kommersialisering av utmarksressurser : sosiale og økonomiske konsekvenser

Myndighetene har signalisert vilje til å bidra til å fremme økt kome- rsialisering av utmarksressurser som for eksempel elgjakta. Begrunne- lsen er at økt kommersialisering vil kunne bidra til å kompensere for inntektsbortfall i tradisjonelle landbruksnæringer og samtidig skape grobunn for økt aktivitet i servicenæringer. Myndighetene har signal- isert at offentlige etater skal bidra til å tilrettelegge for en slik utvikling og gjennom BU-ordningen kan det gis offentlig støtte til i- nvesteringer som direkte eller indirekte kan bidra til å fremme en s- lik utvikling. Vi kan med andre ord i allefall delvis si at kommersi- aliseringsprosessen er subsidiert. Vi har ikke registrert sterke mot- forestillinger mot dette kommersialiseringframstøtet fra myndigheten- e. En forskningsmessig innsats på dette området vil kunne: -Bidra til å forklare den betydelige lokale motviljen (også blant mange grunnei- ere) mot økt kommersialisering av utmarksressursene. Økt kunnskap/in- nsikt på dette området vil være en nyttig ballast for andre ansatte i offentlig landbruks- og miljøforvaltning. -Bidra til å skape bedre beslutningsgrunnlag ved vurdering av offentlig støtte til økt kommer- sialisering av utmarksressursene gjennom å kartlegge både positive effekter (økte inntekter og evt. ringvirkninger) og negative effekter som for eksempel faren for økt sosial forvitring i bygdesamfunn gjen- nom å ødelegge viktige fellesarenaer. - Bidra til å belyse hvilken b- etydning lokalbefolkningens adgang til bruk av utmarksressurser har for bostedspreferanser/levekår.