Cristin-prosjekt-ID: 413904
Sist endret: 16. januar 2024, 11:56

Cristin-prosjekt-ID: 413904
Sist endret: 16. januar 2024, 11:56
Prosjekt

How does maternal stress during pregnancy affect a child's development? - A sub-study of Little in Norway: A study of children's development from pregnancy to 18 months

prosjektleder

Ellen Wikenius
ved RBUP Øst og Sør

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Seksjon sped- og småbarn ved RBUP Øst og Sør

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. januar 2012 Slutt: 31. desember 2015

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

How does maternal stress during pregnancy affect a child's development? - A sub-study of Little in Norway: A study of children's development from pregnancy to 18 months

Vitenskapelig sammendrag

Purpose and Background: This project aims to increase knowledge about how maternal stress during pregnancy affects children's development and genetic expression. The mother's influence on fetal development during pregnancy is significant. Epidemiological studies show that children exposed to prenatal maternal stress have an increased risk of poorer physical and mental health later in life. The biological mechanisms underlying this are still unclear. Stress hormones produced by the mother during pregnancy likely cross the placenta and, in this way, are transferred to the child, where they influence the child's development. The best current method to measure human stress response is to assess the hypothalamic-pituitary-adrenal (HPA) axis activity by measuring cortisol levels. These levels have a natural variation throughout the day and are affected by situational, psychological, or physical stressors. The most commonly used methods for measuring cortisol concentrations are from saliva, blood, or urine. Hair has long been used as a substrate to measure environmental factors, medications, or toxins. Recently, it has been shown that cortisol measurements in hair reflect both stress events and self-perceived stress, thus serving as a measure of retrospective stress. Recent studies indicate that environmental influences during pregnancy alter the child's genetic expression through epigenetic mechanisms. This likely explains the molecular link between "inheritance" and "environment." The epigenetic effects of prenatal stress are well-documented in animal studies, but in humans, there are still few studies showing how environmental factors during pregnancy affect children's epigenetic expression. A sub-study of the project "Little in Norway". Research Method: The project is part of the Little-in-Norway study (LiN study). The LiN study is a longitudinal survey to increase knowledge about pre- and postnatal risk factors that may affect children's development. In the LiN study, biological material and psychological data are collected from around 1000 infants andtheir families from pregnancy to 18 months. I will analyze hair cortisol levels in mothers during pregnancy. This is to study how mothers' hair cortisol levels correlate with mothers' self-perceived stress levels. Participants will then be divided into two groups: one group where the mother has high hair cortisol levels during pregnancy and one group where the mother has a low level. Saliva samples taken from the children at six weeks will be analyzed to see if they have different epigenetic expressions. Subsequently, saliva samples from the children taken at the age of 6 weeks and 12 months will be compared to study how stress in the first year of life affects children's epigenetic expression. Practical Research Implications: This project provides a unique opportunity to develop new knowledge about underlying biological mechanisms in relation to risk factors that affect children's development. The increased understanding can open up for earlier prevention, intervention, and individualized treatment of pathological developmental paths.

Tittel

Hvordan påvirker maternelt stress i svangerskapet barns utviklig? - En delstudie av «Liten i Norge: En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder»

Sammendrag

Formål og bakgrunn:Det overordnede målet med dette prosjektet er å øke kunnskapen om hvordan mødres stress under svangerskapet påvirker barns utvikling og genetiske uttrykk. Mors innflytelse på fosterets utvikling under graviditet er betydelig. Epidemiologiske studier viser at barn eksponert for prenatalt maternelt stress har økt risiko for dårligere fysisk og psykisk helse senere i livet. De biologiske mekanismene som ligger til grunn for dette, er fortsatt uklare. Det er sannsynlig at stresshormoner produsert av mor under svangerskapet, krysser morkaken og på denne måten overføres til barnet, hvor det er med på å påvirke barnets utvikling. Den beste nåværende metoden for å måle stressrespons hos mennesker er å vurdere aktiviteten i hypothalamus-hypofyse-binyrebark (HPA)-aksen gjennom å måle kortisolnivå. Disse nivåene har en naturlig variasjon i løpet av dagen og påvirkes av situasjonsbetingede psykiske eller fysiske stressfaktorer. De mest brukte metodene for måling av kortisolkonsentrasjoner er fra spytt, blod eller urin. Hår har i lengre tid blitt brukt som et substrat for å måle miljømessige faktorer, medisiner eller giftstoffer. Nylig har det blitt vist at kortisolmålinger i hår reflekterer både stresshendelser og selvopplevd stress, og dermed fungerer som et mål på retrospektivt stress. Nyere studier indikerer at miljøpåvirkning under svangerskapet endrer barnets genetiske uttrykk via epigenetiske mekanismer. Det er en sannsynlig forklaring på den molekylære koblingen mellom "arv" og "miljø". De epigenetiske effektene av prenatalt stress er veldokumentert i dyrestudier, men hos mennesker er det enda få studier som viser hvordan miljøfaktorer under svangerskapet påvirker barns epigenetiske uttrykk. En delstudie av prosjektet «Liten i Norge. Forskningsmetode:Prosjektet er en del av Liten-i-Norge-studien (LiN-studien). LiN-studien er en longitudinell undersøkelse med formål å øke kunnskapen om pre- og postnatale risikofaktorer som kan påvirke barns utvikling. I LiN-studien samles det inn biologisk materiale og psykologiske data fra rundt 1000 spedbarn og deres familier fra graviditet til 18 måneders alderen. Jeg vil analysere hårkortisol nivåer hos mødre i svangerskapet. Dette vil jeg gjøre for å studere mors hårkortisolnivåer korrelerer med mors selvopplevde stressnivå. Deretter vil deltagerne deles inn i to grupper, en gruppe der mor har høye hårkortisolnivåer under graviditeten og en gruppe der mor har lavt nivå, spyttprøver tatt av de respektive barna ved 6 uker vil analyseres for å se om de har forskjellig epigenetisk uttrykk. Deretter vil spyttprøver fra barna tatt ved 6 ukers alder og 12 måneders alder sammenliknes for å studere hvordan stress første leveår påvirker barns epigenetiske uttrykk.Praktisk forskningsmessige implikasjoner:Dette prosjektet gir en unik mulighet til å utvikle ny kunnskap om underliggende biologiske mekanismer i forhold til risikofaktorer som påvirker barns utvikling. Den økte kunnskapen kan åpne for tidligere forebygging, intervensjon, og individrettet behandling av patologiske utviklingsveier.

Vitenskapelig sammendrag

Formål og bakgrunn:Det overordnede målet med dette prosjektet er å øke kunnskapen om hvordan mødres stress under svangerskapet påvirker barns utvikling og genetiske uttrykk. Mors innflytelse på fosterets utvikling under graviditet er betydelig. Epidemiologiske studier viser at barn eksponert for prenatalt maternelt stress har økt risiko for dårligere fysisk og psykisk helse senere i livet. De biologiske mekanismene som ligger til grunn for dette, er fortsatt uklare. Det er sannsynlig at stresshormoner produsert av mor under svangerskapet, krysser morkaken og på denne måten overføres til barnet, hvor det er med på å påvirke barnets utvikling. Den beste nåværende metoden for å måle stressrespons hos mennesker er å vurdere aktiviteten i hypothalamus-hypofyse-binyrebark (HPA)-aksen gjennom å måle kortisolnivå. Disse nivåene har en naturlig variasjon i løpet av dagen og påvirkes av situasjonsbetingede psykiske eller fysiske stressfaktorer. De mest brukte metodene for måling av kortisolkonsentrasjoner er fra spytt, blod eller urin. Hår har i lengre tid blitt brukt som et substrat for å måle miljømessige faktorer, medisiner eller giftstoffer. Nylig har det blitt vist at kortisolmålinger i hår reflekterer både stresshendelser og selvopplevd stress, og dermed fungerer som et mål på retrospektivt stress. Nyere studier indikerer at miljøpåvirkning under svangerskapet endrer barnets genetiske uttrykk via epigenetiske mekanismer. Det er en sannsynlig forklaring på den molekylære koblingen mellom "arv" og "miljø". De epigenetiske effektene av prenatalt stress er veldokumentert i dyrestudier, men hos mennesker er det enda få studier som viser hvordan miljøfaktorer under svangerskapet påvirker barns epigenetiske uttrykk. En delstudie av prosjektet «Liten i Norge. Forskningsmetode:Prosjektet er en del av Liten-i-Norge-studien (LiN-studien). LiN-studien er en longitudinell undersøkelse med formål å øke kunnskapen om pre- og postnatale risikofaktorer som kan påvirke barns utvikling. I LiN-studien samles det inn biologisk materiale og psykologiske data fra rundt 1000 spedbarn og deres familier fra graviditet til 18 måneders alderen. Jeg vil analysere hårkortisol nivåer hos mødre i svangerskapet. Dette vil jeg gjøre for å studere mors hårkortisolnivåer korrelerer med mors selvopplevde stressnivå. Deretter vil deltagerne deles inn i to grupper, en gruppe der mor har høye hårkortisolnivåer under graviditeten og en gruppe der mor har lavt nivå, spyttprøver tatt av de respektive barna ved 6 uker vil analyseres for å se om de har forskjellig epigenetisk uttrykk. Deretter vil spyttprøver fra barna tatt ved 6 ukers alder og 12 måneders alder sammenliknes for å studere hvordan stress første leveår påvirker barns epigenetiske uttrykk.Praktisk forskningsmessige implikasjoner:Dette prosjektet gir en unik mulighet til å utvikle ny kunnskap om underliggende biologiske mekanismer i forhold til risikofaktorer som påvirker barns utvikling. Den økte kunnskapen kan åpne for tidligere forebygging, intervensjon, og individrettet behandling av patologiske utviklingsveier.

prosjektdeltakere

prosjektleder

Ellen Wikenius

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved RBUP Øst og Sør

Anne Margrethe Myhre

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Enhet barne- og ungdomspsykiatri ved Universitetet i Oslo
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Universitetet i Oslo

Vibeke Moe

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved RBUP Øst og Sør

Lars Smith

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved RBUP Øst og Sør

Srdjan Djurovic

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Oslo universitetssykehus HF
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus HF
1 - 5 av 7 | Neste | Siste »