Demokrati og urfolksrettigheter

Prosjektet Demokrati og urfolksrettigheter bygger på et samarbeid mellom Sámi allaskuvla/Samisk høgskole i Guovdageaidnu/Kautokeino og Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Tromsø. Prosjektet er av Norges forskningsråd gitt en bevilgning tilsvarende to dr.gradsstipendiatstillinger pluss driftsmidler. Prosjektet tar utgangspunkt i den allmenne observasjon at krav om urfolksrettigheter er blitt reist med stadig større tyngde de senere år. Dette har skjedd parallelt med at nasjonalstatens autoritet er blitt utfordret både utenfra og innenfra. Urfolkskravene overfor de enkelte stater har slik kunnet hente styrke og legitimitet fra ulike konvensjoner inngått gjennom FN-organer. Likevel er det knyttet mange konflikter og dilemmaer til hevdelsen av urfolksrettigheter. Dette kommer både til uttrykk i strid om selve urfolksstatusen og hva den skal innebære, hvilken myndighet etablerte urfolksorganer skal ha, og hvordan bruken av naturressurser skal forvaltes. I den grad urfolks rettighetskrav er imøtekommet, ser vi også store institusjonelle variasjoner fra land til land i måten det er gjort på Prosjektet vil gripe fatt i noen av de viktigste spørsmålene og konfliktene som preger debatten om urfolksrettigheter og stille dem under rettighetsteoretisk og demokratiteoretisk belysning. Men dette vil samtidig skje med utgangspunkt i empiriske – ofte komparative – studier, som gjør forståelse av særtrekkene ved den enkelte situasjon mulig. Prosjektet vil derfor ha et internasjonalt perspektiv, der spørsmål knyttet til rettigheter for urfolk og andre nasjonale minoriteter i Canada, Latin-Amerika og Spania undersøkes og sammenlignes med utfordringene i rettighetsdebatten rundt den samiske minoriteten i Norge. I tillegg vil prosjektet også se spesielt på samiske forhold, for eksempel spørsmålet om forvaltningen av land og vann i Finnmark og forholdet mellom samiske og norske organer i arbeidet med samiske saker.