SALMAT: Climate change will increase early maturation in salmon

Tidlig kjønnsmodning hos laks kan bli et problem for oppdrettnæringen i fremtiden dersom sjøtemperaturen stiger som følge av klimaendringer. I et nytt prosjekt skal forskere undersøke muligheten for å avle på egenskaper relatert til alder ved kjønnsmodning hos laks slik at avl kan bidra til sein kjønnsmoding selv om det blir høyere vanntemperatur. Målet med prosjektet er å identifisere gener og/eller regioner i genomet som styrer alder ved pubertet hos laks. Siden pubertet hos laks også påvirkes av miljøfaktor som lys, temperatur, og fôrtilgang, skal vi også prøve å identifisere miljøfaktorer som forandrer genomets mulighet for å uttrykke de faktorer (epigenetik) som påvirker pubertet hos laks. For å finne gener eller områder i genomet som påvirker tidspunktet for pubertet og dermed kjønnsmodningen, kommer forskerne til å bruke flere metoder. Vi skal blant annet sekvensere og sammenligne genomsekvensene til laks i flere elver som karakteriseres av sen eller tidlig moding hos laks i Nord- og Sør-Norge. Ved å sammenligne genomsekvensene fra fisk som gyter tidlig og sent i flere geografiske regioner, kan vi identifisere mutasjoner i genomet som er linket til gener som styrer tidspunkt for kjønnsmodning. For å finne flere regioner i genomet som styrer kjønnsmodingen, skal det også gjøres forsøk med dverghanner. Dverghanner er en ideell modell å bruke ettersom den blir tidligere kjønnsmoden enn den ”vanlige” laksen som svømmer ut i havet for å beite. En annen innfallsvinkel vil være å bygge opp mer kunnskap om allerede identifiserte faktorer relatert til kjønnsmodning hos andre vertebrater enn laks. Disse faktorer kommer å bli identifisert i laksegenomet og vil forenkle kartleggingen av gener som bidrar inn mot tidspunkt for kjønnsmoding. Ved å kombinere data fra disse tre metodene vil vi identifisere genregioner som påvirker pubertetsalder hos laks. Det andre målet i prosjektet er å finne ut hvordan miljøfaktorer påvirker tidspunktet for pubertet hos laks. Derfor vil vi studere epigenetiske faktorer som kan modulere pubertetsalder. For å identifisere mulige epigenetiske mekanismer knyttet opp mot pubertetsregulering vil vi bruke klonede linjer av laks. Disse klonede og dermed genetisk identiske fiskene blir utsatt for ulike temperatur- og lysbehandlinger. Siden de er genetisk like vil de respondere likt og dermed er det lettere å identifisere de epigenetiske effekter som miljøet har bidratt med. Prosjektet har fått 15,9 millioner kroner fra 2013, og skal være ferdig til 2017. Samarbeidspartnere er IMBIM, Uppsala Universitet (Sverige), Utrecht Universitet (Nederland), CIGENE (Norge), Universitetet i Tromsø (Norge) og Havforskningsinstituttet.