Sammendrag
Prosjektet har som mål å bidra med kunnskap om hjelperelasjonens viktige og nødvendige plass innen dagens behandling av rusavhengige, og samtidig utvide kunnskapen og forståelsen av hva som skal til for å gi god hjelp.
Prosjektet tar utgangspunkt i erfaringene til mennesker som har fått nyttig hjelp med sitt rusproblem. Det har fokus på relasjonen og den andres betydning for å få frigjort og styrket sine egne ressurser og dermed oppnå et godt behandlingsresultat.
I den første delen av prosjektet er det gjort en analyse av et større upublisert intervjumateriale fra 23 år tilbake (1989-90). Den gang gjorde prosjektleder omfattende dybdeintervjuer av 16 unge (20-28 år) som hadde fått langvarig hjelp ved to norske behandlingskollektiv (Selbu og Tyrili).
I prosjektets andre del gjøres det et gjenintervju av 6 informanter fra det første materialet, der funn fra første analyserunde vil blir evaluert av informantene. Ved å sammenholde funn over et langt tidsrom fra prosjektets to deler vil en kunne få belyst langvarige virkninger av egenskaper ved hjelperelasjonen, og hvordan den enkelte har erfart dette forholdet som nyttig.
I prosjektet brukes det materiale fra mennesker med en omfattende problematikk i sin historie: Hva er deres felles, systematiserte stemme; hva kan de lære oss om hva som er viktig for å lykkes? Hvordan kan vi ivareta denne kunnskapen om hvilke forhold det er viktig å fokusere på, slik at vi blir mer treffsikre når vi skal hjelpe mennesker med alvorlig rusproblematikk ut av sin avhengighet og frem til et godt edru liv?
Prosjektets mål:
Prosjektet ønsker å framskaffe kunnskap med relevans for behandlingspraksis og videre forskning innen rusfeltet, og som kan være nyttig for hjelpearbeid, behandling, terapi og forskning også i andre kliniske sammenhenger.
I en større sammenheng ønsker prosjektet å bidra til at stemmene og erfaringene til dem som har blitt hjulpet ut av sin rusavhengighet blir anerkjent og tillagt større vekt i dagens tenkning omkring rusproblem og behandlingstilbud.
Prosjektets bakgrunn:
Misbruk- og avhengighetsproblemet har både medisinske, psykologiske og sosiologiske sider. Ved å se rusproblemet først og fremst som et helseproblem, kan en overse problemets kompleksitet. Det kan også ha sin opprinnelse i erfaringer, identitetsproblemer, livssituasjon og sosiale forhold. Dersom et problem blir feil definert, vil tiltakene ikke løse problemet, selv om de vil ha en rekke andre virkninger
Vi vet at forholdet til behandleren/hjelperen ofte har avgjørende betydning når rusavhengige skal hjelpes. Vi vet imidlertid ikke nok om de faktorene i hjelpeforholdet som klientene i ettertid har opplevd som fremmende eller hemmende, og hva mennesker som har gjennomgått behandling og rehabilitering, opplever og beskriver som de viktigste suksessfaktorene.
Vis fullstendig beskrivelse
Vitenskapelig sammendrag
1. Bakgrunn:
Mye av dagens behandlingsforskning retter seg mot å studere effekten av selve behandlingen utfra en epistemologisk ide om at det foreligger en stabil forbindelse mellom metode og virkning. Dette skjer til tross for at forskingen gjennom mange tiår på psykologiske og sosiale behandlingsmetoder har påvist at en slik stabil forbindelse ikke eksisterer, at virkningspotensialet i behandling ikke kan løsrives fra relasjonelle og kontekstuelle forutsetninger. Følgelig burde det være like viktig å studere klientenes egne beskrivelser og perspektiv, den enkeltes subjektive erfaring med metoden, konteksten og relasjonen i behandlingen.
2. Målsetting:
Med utgangspunkt i erfaringene til mennesker som har fått nyttig hjelp med sitt rusproblem er målet med dette prosjektet å beskrive og analysere hvordan de oppfatter positive endringer gjennom hjelperelasjonens bidrag. Hvilke aspekter ved hjelperelasjonen har betydning i arbeidet med mennesker som søker hjelp for sitt rusmiddelmisbruk? Hvordan har den enkelte erfart forholdet til hjelperen som nyttig for å kunne bli i stand til å leve et rusfritt liv etter behandling?
3. Vitenskapelig betydning:
Det forventes at prosjektet vil framskaffe kunnskap med relevans for behandlingspraksis innen rusfeltet, men også for hjelpearbeid i andre kliniske sammenhenger, hos allmennlegen, på sosialkontoret, m.fl. Resultatene vil også kunne ha relevans for forskningsfeltet, dvs. den forskningen som er rettet mot behandling, relasjoner og kommunikasjon. I en større sammenheng vil prosjektet kunne bidra til å gyldiggjøre erfaringskunnskap.
Vis fullstendig beskrivelse
Metode
Først gjøres det en analyse av et større upublisert intervjumateriale fra 1989-90 av 16 unge mennesker som har fått hjelp ved to norske behandlingsinstitusjoner. Så foretas det et gjenintervju av 6 personer representert i det første materialet. Funn fra første analyserunde vil bli lagt fram for de intervjuede til evaluering. I en samlet analyse er målet å kaste lys på langvarige virkninger av behandlingsrelasjonen. I analysen brukes det en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming.
Vis fullstendig beskrivelse
