Åpen barnehage- en undersøkelse av forholdet mellom rommenes egenskaper, barns opplevelser og noen stedlige diskurser

I forhold til tema knyttet til barn og rom vil spørsmålet om hvordan en barnehages utforming kan virke inn på barns utfoldelse og læring være sentralt. Som en utdypning og oppfølging av mitt forrige forskningsprosjekt i en utebarnehage (Melhuus in press) ønsker jeg å se på en annen populær barnehageform for tiden – det er de såkalte åpne barnehager eller base barnehager. Jeg ønsker å undersøke hva slags strukturer som oppstår i et bygg som er bygget som en åpen barnehage, og hvordan disse strukturene virker inn på barna som oppholder seg der. Personers stedsopplevelse møter og blir påvirket av de kontekstuelle faktorer som både rammer inn stedet og skapes på stedet. Dette skjæringspunktet vil bli belyst ved bruk av to teoretiske perspektiver ; et fenomenologisk og et kritisk perspektiv.

Feltarbeid der feltet i utgangspunktet vil være en bestemt gruppe barns bruk og opplevelser av rom i barnehagen. Min metodiske forankring er basert i antropologisk forskning (Olwig og Gulløv 2003, James 1998,2000), og er også inspirert av fenomenologisk metodologiske perspektiv (Bengtsson 2005, Frykman og Gilje 2003). Alison Clarks (2010)forskning og forskningsmetoder på barn og rom, der barn er også medforskere, er også til stor nytte i dette arbeidet. Jeg gjorde erfaringer med ulike metoder i feltarbeidet på en utebarnehage som jeg ønsker å videreutvikle (Melhuus in press). Det gjelder i stor grad metoder som fanger inn det som skjer på stedet. Sted forstås ofte som et avgrenset område. Mitt felt vil starte med barns liv i barnehagen. Jeg vil benytte meg av ulike barnedeltagende metoder (Clark 2005,2006, 2010), som fanger opp barns bruk av steder og deres oppfatning av rutiner og regler. Jeg gjorde erfaringer i mitt forrige prosjekt med bl. a. med barns karttegninger som ga interessante data. Ideen om karttegning oppstod etter lesing av Huffmans artikkel fra 1997.