Prevalensen av hørselshemming er i dag på anslagsvis 10 % av populasjonen. Hørselstap er i stor grad knyttet til det å bli eldre, såkalt presbyacusis. I populasjonen 85 år eller eldre, er forekomsten av hørselsproblemer estimert helt opp til over 50 %. Med en populasjon som vil inneholde stadig flere eldre, vil hørselstap berøre et økende antall mennesker i fremtiden.
Hørselstapets viktigste symptom er vansker med å forstå andres tale og å lokalisere lydkilder Hørsel karakteriseres ved i hvilket volum rene toner kan høres i en audiometrisk test. Siden vanlig tale er knyttet til forholdsvis høyfrekvente toner (500-2000 Hz), vil selv et moderat hørselstap for høye frekvenser, slik som vanligvis finnes ved prebyacusis, kunne gi nedsatt taleforståelse. Hørselstap er oftest ikke medisinsk kurerbart, men kan ofte avhjelpes med høreapparat.
Til tross for de alvorlige følgene hørselstap kan ha, er det mange som vegrer seg for å oppsøke profesjonell hjelp. Det er også mange som har fått høreapparat, men bruker det i liten eller ingen grad, muligens fordi de ikke får den hjelpen de trenger.
Selv om det er ulike grunner til at personer som trenger høreapparat enten ikke søker hjelp eller ikke bruker dette, er det lite kunnskap om hvorfor de faller ut av prosessen mot bruk av høreapparat. Det synes likevel som at mestringsstil og personlighet, blant annet lav nevrotisisme, pragmatisk innstilling til livet, lavere grad av åpenhet og å være rutinepreget, kan ha sammenheng med høyere grad av hjelpsøking. Vi ønsker å studere dette nærmere blant annet for å kunne gi adekvat hjelp til alle.
Vi vil gjennom denne studien forhåpentligvis ha utarbeidet et verktøy for å fange opp hørselshemmede pasientene som forventes å få liten effekt av høreapparat, eller ikke bruke sitt høreapparat. Dette vil danne grunnlag for å starte opp intervensjonsstudier for å møte behovene til denne delen av hørselshemmede pasienter.