Cristin-prosjekt-ID: 457236
Sist endret: 30. januar 2019, 18:37

Cristin-prosjekt-ID: 457236
Sist endret: 30. januar 2019, 18:37
Prosjekt

ProMeal - Skolemat, helse og læring

prosjektleder

Hege Wergedahl
ved Institutt for idrett, kosthald og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Høgskulen på Vestlandet

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Ernæring

Emneord

Nordisk kosthold • Mat og helse • Grunnskolen

Kategorier

Prosjektkategori

  • Grunnforskning

Kontaktinformasjon

Telefon
55585854
Sted
Hege Wergedahl

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. januar 2013 Slutt: 31. desember 2019

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

ProMeal - Skolemat, helse og læring

Populærvitenskapelig sammendrag

ProMeal er et nordisk samarbeidsprosjekt om skolelunsjens betydning for kostens totale sunnhet og læring, og drives av forskere fra Sverige, Finland, Norge og Island. En omfattende datainnsamling ble gjennomført på skoler i medvirkende land i løpet av skoleåret 2013/2014. Ca. 200 elever deltok fra hvert land. All datainnsamling ble planlagt og gjennomført på samme måte i de fire landene. Datainnsamlingen pågikk i tre uker på hver skole. Den første uken ble elevene målt og veid, elevene skrev en fortelling om en god eller dårlig opplevelse av skolelunsjen, og elevene gjennomførte en PC-test på generell minne- og konsentrationskapasitet. Den andre uken ble elevenes matpakker fotografert daglig før matinntak, og evt. etter matinntak hvis det var rester igjen. Etter lunsjpausen ble strukturerte observasjoner av elevenes læringsatferd i klasserommet gjennomført. Den tredje uken ble det gjennomført fokusgruppeintervjuer med elevene, og observasjoner av klasserommenes utforming. Lærerne på skolene besvarte et spørreskjema om organisering av skolelunsjen. Foreldrene fylte ut spørreskjema om familiens og barnets matvaner hjemme.

Skolelunsjen har potensiale til å påvirke både barns helse og læring. Barn tilbringer en stor del av sin våkne tid i skolen og det de spiser på skolen kan derfor ha stor betydning for deres totale matinntak. Skolelunsjen organiseres på ulik måte i de nordiske landene. Sverige og Finland har kostnadsfrie tillagede skolemåltider, Island har subsidierte tillagede lunsjer for alle grunnskoleelever, og i Norge får barna med seg matpakker hjemmefra. Matservering på skolen, som f.eks. i Sverige, har potensial til å jevne ut sosiale ulikheter i helse, da alle barn kan nås uavhengig av sosial bakgrunn, men et spørsmål er i hvor stor grad den tilberedte maten faktisk blir spist. I England er det gjennomført et prosjekt for gratis skolemat for 4-7 år gamle elever. Menyen ble erstattet med næringsrik mat. Evalueringen viste forbedring i skoleresultater i flere fag, spesielt tydelig blant barn fra de fattigste hjemmene og for barn som tidligere hadde hatt de dårligste skoleresultatene. Det er uklart om effekten vi så i England er overførbar til en nordisk sammenheng. Videre er det ikke kjent hvilken betydning de nordiske forskjellene i skolelunsjens organisering har på helse og læring. Komparative analyser av datamaterialet fra de nordiske landene vil brukes for å sammenligne mulige effekter av de ulike organiseringene av skolelunsjen, både på læring og skoleprestasjon og på matens næringsinnhold.  

Vitenskapelig sammendrag

ProMeal er et nordisk samarbeidsprosjekt om skolelunsjens betydning for kostens totale sunnhet og læring, og drives av forskere fra Sverige, Finland, Norge og Island. En omfattende datainnsamling ble gjennomført på skoler i medvirkende land i løpet av skoleåret 2013/2014. Ca. 200 elever deltok fra hvert land. All datainnsamling ble planlagt og gjennomført på samme måte i de fire landene. Datainnsamlingen pågikk i tre uker på hver skole. Den første uken ble elevene målt og veid, elevene skrev en fortelling om en god eller dårlig opplevelse av skolelunsjen, og elevene gjennomførte en PC-test på generell minne- og konsentrationskapasitet. Den andre uken ble elevenes matpakker fotografert daglig før matinntak, og evt. etter matinntak hvis det var rester igjen. Etter lunsjpausen ble strukturerte observasjoner av elevenes læringsatferd i klasserommet gjennomført. Den tredje uken ble det gjennomført fokusgruppeintervjuer med elevene, og observasjoner av klasserommenes utforming. Lærerne på skolene besvarte et spørreskjema om organisering av skolelunsjen. Foreldrene fylte ut spørreskjema om familiens og barnets matvaner hjemme.

Skolelunsjen har potensiale til å påvirke både barns helse og læring. Barn tilbringer en stor del av sin våkne tid i skolen og det de spiser på skolen kan derfor ha stor betydning for deres totale matinntak. Skolelunsjen organiseres på ulik måte i de nordiske landene. Sverige og Finland har kostnadsfrie tillagede skolemåltider, Island har subsidierte tillagede lunsjer for alle grunnskoleelever, og i Norge får barna med seg matpakker hjemmefra. Matservering på skolen, som f.eks. i Sverige, har potensial til å jevne ut sosiale ulikheter i helse, da alle barn kan nås uavhengig av sosial bakgrunn, men et spørsmål er i hvor stor grad den tilberedte maten faktisk blir spist. I England er det gjennomført et prosjekt for gratis skolemat for 4-7 år gamle elever (Belot & James, 2009). Menyen ble erstattet med næringsrik mat. Evalueringen viste forbedring i skoleresultater i flere fag, spesielt tydelig blant barn fra de fattigste hjemmene og for barn som tidligere hadde hatt de dårligste skoleresultatene. Det er uklart om effekten vi så i England er overførbar til en nordisk sammenheng. Videre er det ikke kjent hvilken betydning de nordiske forskjellene i skolelunsjens organisering har på helse og læring. Komparative analyser av datamaterialet fra de nordiske landene vil brukes for å sammenligne mulige effekter av de ulike organiseringene av skolelunsjen, både på læring og skoleprestasjon og på matens næringsinnhold.  Analysearbeidet av innsamlet data er påbegynt, og det er i første omgang planlagt en artikkel fra hvert av deltakerlandene med bruk at nordiske data.

Belot M, James J. Healthy school meals and educational outcomes (Report No. 2009-01). Essex, UK: Institute for Social and Economic Justice, 2009.

Metode

Fotografering av matpakker for analyse av matvalg og næringsinnhold i 5 dager. Næringsanalyse ved bruk av Kostholdsplanleggeren.

Spørreskjema til elever om innhold i matpakke og drikkeflaske (1 side) i 5 dager.

Spørreskjema til elever om frokostinntak, søvn, grad av sult/metthet før og etter lunsj, tilfredshet med dagens matpakke (2 sider) i 5 dager.

Spørreskjema til foreldre om familiens matvaner i hjemmet, foreldres inntekt og utdannelse, barnas matpakker.

Spørreskjema til lærere på skolen om organisering av lunsjpausen og rammefaktorer for lunsjpausen.

Observasjon av elevenes læringsatferd i klasserommet (10 stk 10sek-observasjoner av hver elev i 5 dager).

Observasjon av klasserommets fysiske utforming.

Fokusgruppeintervju av elever om mat, lunsjpausen, meninger om matrelaterte bilder.

Narrativer om elevenes gode eller dårlige opplevelser av matpausen på skolen (opplevd eller fantasi).

Utstyr

Bordstativ med to fotoapparater påkoblet for fotografering av matpakker fra to ulike vinkler samtidig.

Vekt og høydemåler.

Opptaksutstyr for fokusgruppeintervju.

PCer med programmer for to ulike konsentrasjonstester.

prosjektdeltakere

prosjektleder

Hege Wergedahl

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for idrett, kosthald og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet

Tormod Bjørkkjær

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for idrett, kosthald og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet

Eldbjørg Fossgard

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for idrett, kosthald og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet

Asle Holthe

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for idrett, kosthald og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet
1 - 4 av 4

Resultater Resultater

ProMeal - Prospects for promoting health and performance by school meals in Nordic countries.

Hörnell, Agneta; Olafsdottir, Anna Sigridur; Wergedahl, Hege; Waling, Maria. 2016, Education for tomorrow. HVLVitenskapelig foredrag

Nordic children's conceptualizations of healthy eating in relation to school lunches.

Berggren, Linda; Talvia, Sanna; Fossgard, Eldbjørg; Arnfjörð, Unnur Björk; Hörnell, Agneta; Ólafsdóttir, Anna Sigríður; Gunnarsdóttir, Ingibjörg; Wergedahl, Hege; Lagström, Hanna; Waling, Maria mfl.. 2017, Health Education. HÊ, LANDSPITAL, Ty, UMU, HVLVitenskapelig artikkel

Assessing School Meals intake by Digital Photograph Method in the Nordic Contexts (the Promeal study).

Talvia, Sanna; Lagström, Hanna; Hörnell, Agneta; Waling, Maria; Olsson, Cecilia; Gunnarsdóttir, Ingibjörg; Wergedahl, Hege; Olafsdottir, Anna Sigridur. 2015, Annals of Nutrition and Metabolism. HVLSammendrag/abstract

School meal provision, health, and cognitive function in a Nordic setting - The ProMeal-study: Description of methodology and the Nordic context.

Waling, Maria; Olafsdottir, Anna Sigridur; Lagström, Hanna; Wergedahl, Hege; Jonnson, Bert; Olsson, Cecilia; Fossgard, Eldbjørg; Holthe, Asle; Talvia, Sanna; Gunnarsdottir, Ingibjorg mfl.. 2016, Food & Nutrition Research. HÊ, LANDSPITAL, Ty, UMU, HVLVitenskapelig artikkel

Frukt, grønnsaker og sjømat i skolemat - med fokus på Norge.

Bjørkkjær, Tormod; Fossgard, Eldbjørg; Holthe, Asle; Wergedahl, Hege. 2016, Nettverksmøte . HVLFaglig foredrag
1 - 5 av 12 | Neste | Siste »