En studie fra NIFU analyserer ringvirkningene av Norges forskningsråds satsinger på rusmiddelforskning og forskning på psykisk helse i over 15 år.
Primært følger studien resultatene og «sporene» etter forskningsaktiviteter finansiert av tre store programsatsinger i Forskningsrådet i perioden 2001-2011. Deler av studien tar også for seg virkninger av tilsvarende satsinger tilbake til midt på 1990-tallet.
Forskningsrådets programsatsinger bevilget betydelige midler og bidro til å utdanne en rekke doktorgradskandidater og genererte en omfattende portefølje av vitenskapelige artikler og andre publikasjoner. NIFU finner en betydelig portefølje av vitenskapelige publikasjoner som kan knyttes til programmene, men vi observerer også en generelt fallende tendens når det gjelder hvor mye artiklene blir sitert.
Det aller meste av publiseringssamarbeidet skjer innenfor forskningsmiljøene og i liten grad sammen med praktikere utenom forskningsmiljøene og spesialisthelsetjenesten. Publiseringen er også i svært liten grad direkte relatert til rusfeltet, men konsentrert mot psykiatri, psykologi og nevrologi. Om lag to av tre doktorgrads-/postdoktorstipendiater som har fått støtte fra programmet ser ut til å forfølge en karriere i forskning. Det følger det generelle karrieremønsteret for stipendiater i Norge. Én av ti stipendiater går over til en klinisk stilling utenom forskning og spesialisthelsetjeneste.
Vi finner dessuten at sentrale brukere i politikk og forvaltning forholder seg i liten grad direkte til programforskningen som sådan. Programmenes påvirkning på politikk og praksis skjer derfor på en mer indirekte måte. Studien som er gjennomført på oppdrag av Norges forskningsråd, og har krevd en kombinasjon av ulike metoder og innfallsvinkler.
