Pedagogisk grunnforskning på Det Uforutsette (DU)

De to-tre siste årene har en forskergruppe i pedagogikk jobbet med problemfeltet pedagogikk og «Det Uforutsette» (DU). Deler av denne grunnforskningen formidles i en vitenskapelig antologi, som planlegges lansert høst 2015, på Fagbokforlaget.  

Kjernebudskap:

Mange alvorlige hendelser kommer uforutsett på etater og aktører. Er det mulig å planlegge, lære og trene på noe som vi ikke vet hva er eller hva som kommer? «PEDAGOGIKK for Det Uforutsette» introduserer ny pedagogisk tenkning for å komme det uforutsette i forkjøpet. I andre sammenhenger kan det uforutsette være en mulighet for å utnytte det produktive øyeblikk til læring. For å få det til utfordres tradisjonelle kunnskapssyn, didaktiske modeller og erfaringslæring. Boken treffer alle som jobber med kompetanse i makt, utdannings-, krise- og beredeskapsorgansiasjoner, samt studenter, lærere og forskere i pedagogikk og organisasjonsfag.  Prof. Dr. Glenn-Egil Torgersen (Red.) ved Forsvarets Høgskole, og de 19 øvrige forfatterne er noen av de fremste innen fagfeltet knyttet til akademia og praksisfeltet.

PEDAGOGY for the Unforeseen (Eng)

For institutions and individuals, many serious incidents may arise unexpectedly. Is it possible to plan, teach and train for something that is not yet known? "PEDAGOGY for the Unforeseen" introduces new educational thinking in order to anticipate the unforeseen. To this end, the authors of this work challenge traditional views of knowledge, instructional models and the principles of experiential learning. The book is aimed at those with a background in the military, public administration and emergency management. It is also intended for students, teachers and researchers of pedagogy and organisational learning. Prof. Dr. Glenn-Egil Torgersen (Ed.) at the Norwegian Defence University College and the 19 other contributing authors are at the forefront of their field in terms of both research and practice.

Pédagogie pour l'imprévu (Fr)

Les institutions et leurs acteurs doivent soudainement affronter de nombreux événements graves et imprévisibles. Est-il possible de planifier, d'apprendre et de s'entrainer pour ce que nous n'avons pas encore identifié ? "Pédagogie pour l'imprévu" est une introduction à de nouvelles idées pédagogiques pour être préparé  à l'imprévu. Pour ce faire, on remet en question les connaissances traditionnelles, les modèles didactiques et les savoir-faire. Ce livre s'adresse à tous ceux qui travaillent dans le champ de la compétence décisionnelle, dans les organismes d'éducation, de gestion de crises et d'urgence. Il s'adresse aussi aux étudiants, enseignants et chercheurs en pédagogie et gestion des organisations. Le professeur Glenn-Egil Torgesen, de l'académie militaire, (éd.), et les 19 autres contributeurs sont d'éminents spécialistes dans ce domaine, tant au niveau théorique que pratique.

Mange alvorlige hendelser kommer uforutsett på etater og aktører som har som oppgave å håndtere krisesituasjoner. Imidlertid har alle hendelser en eller annen form for opptrapping, selv om det ikke identifiseres eller tas hensyn til. Trening på å identifisere tegn på opptrappinger og risiko-forløp og uforutsette hendelser vil være avgjørende for å ”mestre” slike situasjoner. Spørsmålet er hvordan dette best kan gjøres og hvilken pedagogisk grunnlagstenkning og hvilke didaktiske dannelses- og designmodeller som kan og bør ligge til grunn for utvikling av kompetanse for å ”mestre” det uforutsette. Imidlertid forutsetter utvikling av slike didaktiske designmodeller en klar artikulasjon og bevissthet om den teoretiske grenseoppgangen mellom ”det forutsette” og ”det utforutsette”, samt nærliggende begreper som ”det uventede”, ”det ukjente” og ”det usikre”, blant annet i forholdet til begreper som ”læring”, ”mestring”, ”danning”, ”samhandling” og ”kompetanseutvikling”. Flere studier og erfaringer knyttet til innsatsledelse og håndtering av kompliserte og uforutsette hendelser viser at kunnskapsbegrepet i sterkere grad bør innlemme kunnskapsstrukturer som eksempelvis ”kreativitet”, ”teft”, ”taus kunnskap” og ”intuisjon” (Olsen & Sjøtrø, 2013).

               Det uforutsette bør også sees i lys av tidsbegrepet, og utfordringer knyttet til predikative og evidensbaserte tilnærminger, både innen pedagogisk teoridannelse, sikkerhet/risiko og beredskap, samt forskningsmetodiske prinsipper og analysemetoder, men også erfaringer gjort av kompetente treningsmiljøer. Derfor reiser pedagogisk forskning på det uforutsette også nye spørsmål og utfordringer knyttet til både læringssyn, teoriutvikling, forskningsmetode og -etikk.

               DU er et grunnforskningsprosjekt, men med et praktisk siktemål, hvis hensikt er å identifisere og klargjøre teoretiske grenseoppganger mellom det kjente og ukjente, samt i denne kontekst utvikle grunnleggende begreper, teorier og modeller innen pedagogikk og tilgrensede fagdisipliner. Prosjeket kan få konkrete konsekvenser for praktisk pedagogikk, ikke minst for opplæring og trening i beredskapsmiljøer, men også i skolen – hvor læreren nærmest i hver time må forholde seg til uforutsette situasjoner. Et overordnet mål med prosjektet er er å utvikle en generell strategisk didaktisk modell som grunnlag for utdanningsorienterte kompetanseutviklingstiltak for ”mestring” av uforutsette hendelser, primært relevant for Forsvarssektoren, men også aktuelt for andre nød- og beredskapsorganisasjoner. I praksis kan en slik tilnærming også være ett bidrag til Gjørv kommisjonens konklusjoner om ”Evne til å erkjenne risiko og lære av øvelser” (NOU 2012: 14, s. 451), og tilsvarende i Politianalysen (NOU 2013:9).  I april 2012 understreket også justisminister Grete Faremo at «Vi må kunne takle det uforutsette» (web 1 Dagbladet, 20.04.2012). 

               For å få dette til legges det til grunn synergi mellom vitenskapelig tilnærming og militær erfaring, samt forskningsallianser med flere relevante fagmiljøer. 

Det uforutsette står fjernt fra teoriens kalkulerte symmetri. Man kan derfor ikke uten videre sette i gang et program eller utføre en kalkyle. Det har å gjøre med at enhver situasjon som innbefatter det uforutsette går langt utover reglene, programmene og prediksjonene. Tradisjonelle øvelser, kurs og utdanninger kan planlegges på klassisk didaktisk vis, men straks det uforutsette legges inn som forutsetning vil de ordinære didaktiske modellene og teoriene ikke være tilstrekkelige, ettersom disse ikke innlemmer det uforutsettes natur, men forutsetter linearitet og forutsigbarhet, ikke minst i forhold til tidsforløpet. Det gjelder både didaktisk relasjonsmodell og generell danningsteoretisk didaktikk (Torgersen et al., 2013).

               Det uforutsette følger dessuten et annet tidsaspekt enn den klassiske didaktikkens teleologiske syn på tid. Det uforutsettes tidsaspekt tilsier at den alltid er an-kommende; den gjenstår alltid å komme og består således av det inkommensurable eller det ikke-kalkulerende element. Eksempelvis vil både den åndsvitenskapelige-hermeneutiske pedagogikk og den kritiske didaktikken, på grunn av sine sterke normative føringer, medføre en immunisering av det uventede, det ukjente, det ukontrollerte og overraskende som preger det uforutsette. På grunn av sitt gåtefulle grunnlag er det uforutsette opprørsk mot teoriens innramninger og postulater, og kan ikke utledes av tradisjonell teori eller normgivende prinsipper. Teori hjelper et stykke på vei, men den vil aldri komme til en fullstendig forståelse av det uforutsette. Det skyldes det uforutsettes aporetikk og gåtefulle grunnlag som tilsvarer en uberegnelighet som må ’medregnes.’ Det er derfor behov for en ny didaktisk planleggingsmodell som inkluderer forutsetninger knyttet til det uforutsette, deriblant et utvidet syn på kunnskap og risiko-identifisering under et forløp. Dette prosjektet skal forsøke å identifisere noen av disse forutsetningene, relatere disse opp i mot tradisjonelle didaktiske modeller, og om mulig utvikle en utvidet og tilpasset didaktisk modell.

               Det vil bli benyttet både teoretiske metoder, blant annet teorikonstruksjon, og kvalitative- og kvantitative metoder, blant annet semistrukturelle intervju og enkelte empiriske skalaorienterte instrumenter, som metodiske tilnærminger i dette prosjektet. Det primære siktemålet for den empiriske tilnærmingen er innhenting av erfaring fra kompetente trenings- og beredskapsmiljøer. Analyserte erfaringsdata vil således brukes til å belyse, utdype og bekrefte teoretiske didaktiske modeller, og som bidrag i utvikingen av nye modeller. Som støtte i denne utviklingen vil det også vurderes diskusjon og eventuelt utvikling og utprøving av nye forskningsmetodiske og teoretiske tilnærminger tilpasset ”det uforutsettes natur”. Eksempler på dette er ”Bildung Load theory” (Torgersen et al., 2013) og ”Didactic Mirroring Analysis”.

               Det vil tidelig i prosjektet (vår 2014) bli utviklet en intervjuguide. Den teoretiske tilnærmingen vil baseres på nyere vitenskapelige artikler relatert til problemområdet innenfor flere fagfelt, men med vekt innenfor pedagogikk/militærpedagogikk, psykologi og statsvitenskap. 

IKT/programvare

PÄDAGOGIK für das Unvorhergesehene (D)

Viele unvorhergesehene Ereignisse treffen Institutionen und Individuen unvorbereitet. Ist es möglich für etwas zu planen, zu lehren und für etwas zu üben das noch unbekannt ist? "PÄDAGOGIK für das Unvorhergesehene" präsentiert neues pädagogisches Denken, um das Unerwartete besser zu verstehen. Der Schlüssel dazu liegt in der Infragestellung traditioneller Auffassungen über Wissen, didaktischen Modellen und Lernen aufgrund von Erfahrungen. Das Buch richtet sich an alle, die menschliche Kompetenzen im Bereich von Krisenmanagement und Verteidigungsorganisation entwickeln. Ferner richtet es sich an Studenten, Lehrer und Forscher in den Bereichen Pädagogik und Organisationslehre. Prof. Dr. Glenn-Egil Torgersen (Hrsg.) von der Hochschule der Norwegischen Streitkräfte und die 19 anderen Autoren sind führend auf dem Gebiet dieser Wissenschaft und Praxis.

PEDAGOGIA per l'inaspettato (It)

Spesso istituzioni e persone responsabili della prevenzione dei disastri sono colti di sorpresa. 

È possibile pianificare, insegnare ed esercitarsi contro qualcosa che non sappiamo se e come accadrà? "Pedagogia per l'inaspettato" introduce un originale modello educativo per anticipare l'imprevisto che mette in discussione visioni e modelli didattici tradizionali, nonché l'apprendimento esperenziale. Il libro si rivolge a tutti coloro che si occupano di formazione in autorità ed organizzazioni preposte alla risposta a crisi ed emergenze, oltre che a studenti, docenti e ricercatori in pedagogia e scienze dell'organizzazione. Glenn-Egil Torgersen (Ed.), docente presso La Scuola Superiore di Difesa norvegese, e gli altri 19 autori sono i maggiori esperti nel campo sia a livello accademico che nell'applicazione pratica. 

PEDAGOGIA para o inesperado (Port)

Para as instituições e inerentes responsáveis muitos incidentes podem ocorrer inesperadamente. Será possível planear, ensinar e exercitar para algo desconhecido? «A PEDAGOGIA para o inesperado» introduz um modelo educativo original para atecipar o imprevisto em relação inesperado. A clave neste trabalho é desafiar as visões tradicionais do conhecimento, introduzir novos alicerces e modelos para uma aprendizagem experimental. O livro é dirigido àqueles que se ocupam da formação na autoridade e organização governamentais , para dar uma resposta em relação a múltiplas dificuldades de ordem social possíveis crises emergenciais, assim como à attitude das estruturas e organizações militares. Também se propõe nas coisas essenciais, para estudantes, professors e pesquisadores nas áreas da pedagogia e aprendizagem organizacionais. Glenn-Egil Torgersen (Ed.), professor doutorado ligado à Universidade de Defesa Norueguesa, e outros dezanove autores peritos na matéria, foram pioneiros nesta pesquisa e sua aplicação prática.