Best mulig forberedt - evaluering av simulatorbasert samtrening i intensiv sykepleie

Prosjektet er et samarbeid mellom Avdeling for helsefag (Høgskolen i Ålesund)  og helseforetaket/Intensivseksjonen (ÅLesund). Formålet med prosjektet er at studenter skal bli bedre forberedt til praksis gjennom simulering og samtrening. Fra helseforetaket/Intensivseksjonen ser man for seg at prosjektet kan bidra til kvalitetssikring og økt pasientsikkerhet, gjennom samtrening i et realistisk scenario. Videre ønsker man å stimulere til økt læring og mestring gjennom samhandling mellom intensivsykepleiere/veiledere og studenter, i trygge omgivelser. Forskningsdelen i prosjektet er todelt. I del 1 skal vi evaluere erfaringer fra denne typen samtrening ut fra perspektivet til studentene og intensivsykepleiere gjennom fokusgruppeintervjuer. I del 2 skal vi måle kvaliteten på samtreningen. Her skal vi ta utgangspunkt i videoopptak av gjennomførte scenarier og standardiserte måleinstrument der ulike dimensjoner på såkalt “team performance” evalueres av eksterne intensivsykepleiere.

Prosjektet tar sikte på å utvikle og forbedre praksis mellom høgskole og helseforetak, slik det blir pekt på i stortingsmelding Konsentrasjon for kvalitet — Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (Meld. St. 18 (2014-2015). Konkret ønsker vi å gjøre intensivsykepleiere best mulig forberedt til praksis gjennom simulatorbasert samtrening med intensivsykepleiere på sykehuset i Ålesund. Simulering gjør det mulig at helsepersonell kan få trening i effektiv kommunikasjon, gruppeprosesser og det å håndtere store og små utfordringer i et kontrollert læringsmiljø (Strouse, 2010). Forskning viser at samarbeid om simulering og felles samtrening, kan ha positive ringvirkninger både for studenter og/eller utdanningsinstitusjoner og helsepersonell og/eller sykehus (Senger, Stapleton, & Gorski, 2012). For studenter som tar utdanning i intensiv-sykepleie er mangelen på klinisk, relevant praksiserfaring en utfordring, men også for sykehusavdelinger og praksisveiledere som nå oftere mottar uerfarne studenter. Dette kan ha sammenheng med at intensivsykepleiestudiet tidligere var lagt under helseforetakene (brukes her synonymt med sykehus) og at studenter ble rekruttert fra egne avdelinger. Disse studentene hadde den gangen ofte lang erfaring fra intensivavdelinger før de startet studiet. I dag er utdanningen lagt til høgskolene, og som bruker andre kriterier for opptak. Dette får konsekvenser for praksisstudiene og gir utfordringer for veiledere i intensivavdelingen når det gjelder å veilede studentene frem til funksjonsdyktige intensivsykepleiere.

Hovedmålsettingen med prosjektet er at studenene skal bli bedre forberedt til praksis gjennom simulering og samtrening. Oppsummert kan overordnete mål for forskningen i prosjektet formuleres slik:

Del 1: Kartlegge intensivsykepleiestudenters og intensivsykepleieres erfaringer med samtrening og finne ut hva har man har lært, f.eks.: I hvilken grad opplevdes samtreningen «nyttig» for begge parter? På hvilke områder bør man forbedre samtreningen mellom intensivsykepleiestudenter og intensivsykepleiere?

Del 2. Kartlegge «team performance» (Ballangrud et al., 2014) mellom intensivsykepleiertudenter og intensivsykepleiere med utgangspunkt i valgt scenario og anbefalt prosedyre i henhold til forskningsdesignet i Ballangrud et. al.(2014). Forskningsspørsmål vil da være: Er det forskjeller mellom intensivsykepleiertudenter og intensivsykepleiere mht. hvordan de egenvurderer team performance? Hvordan er team performance for hele gruppen, dvs. når intensivsykepleiertudenter og intensivsykepleiere samtrener?