Hensikten med studien: Å undersøke sammehengen mellom lederes sosiale orientering, opplevelse av ensomhet og rollestress.
Bakgrunn: En av ti ledere opplever ensomhet. Forskningslitteraturen viser at ensomhet har en negativ innvirkning på arbeidstakeres engasjement, holdninger og prestasjoner, noe som vil kunne få store konsekvenser for arbeidsmiljøet og organisasjonen. Ensomme ledere har dårligere beslutningsevne, er dårligere konfliktløsere og har ofte liten relasjonell kompetanse sammenlignet med ikke-ensomme ledere. Dette påvirker både lederstil og opplevelsen av rollestress.
Metode: Data fra AFFs lederundersøkelse (2011) der 2960 norske topp- og mellomledere deltok vil blir brukt til å undersøke modererings- og medierings- effekter. En rekke arbeidsrelaterte variabler vil bli undersøkt i sammenheng med opplevelsen av ensomhet. For å teste graden av opplevd ensomhet blant norske ledere er UCLA`s ensomhetsskala brukt. I analysene om moderering og mediseringseffekter på linken mellom ensomhet og rollestress vil variabler som sosial støtte, positiv og negative affekt og sosial masking bli brukt.
Forskningsmessige betydning: Denne studien anses å ha stor samfunnsøkonomisk betydning og er et viktig bidrag til arbeidshelse- og ledelsesforskningen med hensyn til økt kunnskap om forebygging av sykefravær, turnover og utbrenthet.
