Det nasjonalt koordinerte NANO2021‐prosjektet FOXCET (Functional oxides for clean energy technologies: fuel cells, gas separation membranes and electrolysers) har 3 partnere: SINTEF, NTNU og Universitetet i Oslo. Tre PhD kandidater og to post doktorer arbeider i prosjektet sammen med forskere ved de tre institusjonene. I prosjektet studeres protonledende materialer i brenselceller, elektrolysører og gass‐separasjonsmembraner for bruk innenfor energisektoren. Elektrokjemisk energiomvandling i slike anvendelser er et viktig miljøvennlig alternativ innenfor strømproduksjon, produksjon av hydrogen som energibærer og energilagring i forbindelse med utnyttelse av fornybar energi, i kraftproduksjon med CO2‐fangst eller produksjon av biobrensel.
En av de store utfordringene med teknologien er å øke levetiden. Det kan oppnås ved å redusere driftstemperaturen og bedre den kjemiske og mekaniske stabiliteten til materialene som inngår.
Prosjektet har et mål om å øke vår fundamentale forståelse av forhold som begrenser levetid og ytelse i protonledere laget av faste metalloksider som benyttes i teknologiene nevnt over. I dettearbeidet vil man benytte nylig etablert teori om ladede korngrenser og overflater kombinert med modeller for romladningsfordelingen fra grenseflatene og inn i kornene. Beregningene vil bli brukt i kombinasjon med avansert materialsyntese, og påfølgende karakterisering ved bruk av relevant nasjonal infrastruktur og i samarbeid med fremragende internasjonale grupper.
Prosjektet tar utgangspunkt i dagens mest studerte protonledende elektrolyttsystem som et modellmateriale, bariumzirkonat. Atomistiske beregninger ved bruk av DFT (Density Functional Theory) og romladningsmodeller blir brukt for å forstå stabiliteten, bevegelsesmønstre og konsentrasjon av punktdefekter i grense‐ og overflater og i oksidets korn, og adsorpsjonen fra gassfasen på overflaten. Denne kunnskapen er nødvendig for å forstå viktige transportprosesser i materialene og hva som kontrollerer utveksling av hydrogen mellom gassfase og fast fase.
Kunnskapen som utvikles ved studiet av modellmaterialet og andre metalloksider i prosjektet forventer man kan overføres på andre grenseflater og oksidsystemer, f.eks. kombinasjoner av elektrolytt‐elektrolytt og elektrolytt‐elektronisk leder.
For de eksperimentelle transportstudiene vil man bygge en ny testenhet. Et nytt renrom ved SINTEF (SONATE) og keramiske laboratorier ved NTNU benyttes ved fremstilling av materialer og komponenter for prosjektet.
