Cristin-prosjekt-ID: 521903
Sist endret: 17. oktober 2016 11:12

Cristin-prosjekt-ID: 521903
Sist endret: 17. oktober 2016 11:12
Prosjekt

Child and youth victimization: Prevalence and intervention

prosjektleder

Kathrine Kloppen v/dødsbo
ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) ved Universitetet i Bergen

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Samfunnsmedisin, sosialmedisin • Psykologi

Emneord

Omsorgssvikt • Mobbing • Barnemishandling • Seksuelle overgrep mot barn

HRCS-helsekategori

  • Mental helse

HRCS-forskningsaktivitet

  • 4.4 Befolkningsundersøkelser

Kategorier

Prosjektkategori

  • Anvendt forskning
  • Doktorgradsprosjekt

Tidsramme

Avsluttet
Start: 1. august 2014 Slutt: 31. desember 2017

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Child and youth victimization: Prevalence and intervention

Tittel

Viktimisering av barn og unge: Forekomst og intervensjon

Populærvitenskapelig sammendrag

Barn og unge er den gruppen i samfunnet som er mest utsatt for viktimisering: . På grunn av barns alder, sårbarhet og avhengighet av voksne er de for eksempel mer utsatt for vanskjøtsel, fysisk vold og det å være vitne til vold – i tillegg til uønskede seksuelle erfaringer og mobbing. Viktimisering i barndommen kan føre til både psykiske, somatiske og kognitive vansker – både som barn, ungdom og voksen. Det medfører også enorme samfunnsøkonomiske kostnader, for eksempel i form av økte utgifter til helse- og barneverntjenesten, utdanningssystemet og rettssystemet. Det er godt dokumentert at det er mindre effektivt og mer kostbart å behandle konsekvensene av de ulike formene for viktimisering enn å forhindre dem i utgangspunktet. Å forebygge og redusere viktimisering av barn og unge er derfor både et moralsk og et samfunnsøkonomisk anliggende.

Kunnskap om omfanget av viktimisering av barn og unge er nødvendig både for å planlegge og dimensjonere innsatser rettet mot forebygging av problemet, og for å få vite om igangsatte tiltak har hatt effekt. Dette gjør spørsmålet om forekomst til et av de mest sentrale spørsmålene innen dette feltet. Selv om det har blitt gjennomført flere forekomststudier i Norge, er de fleste av disse ikke publisert i fagfellevurderte tidsskrift – samtidig som de spriker metodisk. Det er derfor behov for mer kunnskap om forekomst i en norsk kontekst.

På tross av omfanget både av familievold og seksuelle overgrep har det dessverre vært vanskelig å utforme gode intervensjoner rettet mot forebygging eller reduksjon av disse formene for viktimisering. Samtidig er det slik at de ulike formene for viktimisering henger sammen: Det er for eksempel funnet en tydelig sammenheng mellom fysisk vold og seksuelle overgrep, og mellom det å være vitne til vold og å selv bli utsatt for fysisk vold. Mobbing kan for noen være en del av et aggressivt mønster og en forløper til seksuell trakassering og partnervold. Unge har behov for å lære ikke-voldelige måter å samhandle med venner og kjærester på, og ved å forebygge mobbing – og da særlig mobbing på tvers av kjønn – kan man trolig også bidra til å forebygge senere seksualisert og fysisk vold.

Vitenskapelig sammendrag

Viktimisering av barn og unge er et alvorlig og omfattende problem, også i vår del av verden. Viktimisering i denne sammenheng inkluderer omsorgssvikt og mishandling i familien, det å være vitne til vold, seksuelle overgrep og mobbing. Viktimisering i barndommen øker risikoen for utvikling av både psykiske, somatiske og kognitive vansker. Det øker også risikoen for viktimisering senere i livet. I tillegg til de alvorlige konsekvenser viktimisering kan ha for ofrene medfører viktimisering også enorme samfunnsøkonomiske kostnader. Å forebygge og redusere omfanget av viktimisering av barn og unge er derfor både et moralsk og et samfunnsøkonomisk anliggende.

For å kunne planlegge og dimensjonere forebyggende innsatser og for å få vite om igangsatte tiltak har hatt effekt trenger vi kunnskap om omfanget av viktimisering av barn og unge. Spørsmålet om forekomst er derfor et av de mest sentrale spørsmålene innen dette feltet. Forekomsten av de ulike formene for viktimisering påvirkes av sosiale, kulturelle og økonomiske forhold i et samfunn. Av den grunn kan vi ikke uten videre overføre resultater fra for eksempel USA (hvor mange av de største forekomststudiene har blitt gjennomført) til Norge. De nordiske landene (Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige) har mange kontekstuelle likhetstrekk, som for eksempel et omfattende velferdssystem og en høy grad av likestilling, som kan påvirke både forekomsten og mønsteret av de ulike formene for viktimisering. De to første arbeidene i dette PhD-prosjektet undersøker forekomsten av ulike former for omsorgssvikt, mishandling og overgrep av barn og unge i Norden. I disse arbeidene ønsker vi å finne tall på omfanget av vanskjøtsel og fysisk, emosjonell og seksuell mishandling av barn og unge, i tillegg til at vi ser på eventuelle endringer over tid i forekomsttallene i løpet av de siste 20 årene.

Også arbeid 3 undersøker forekomst av en form for viktimisering, denne gangen mobbing. Her ønsker vi å se på forekomsten av mobbing innen og på tvers av kjønnene, og på effekten av intervensjonsprogrammet Olweus-programmet mot mobbing (OBPP) på mobbing innen og på tvers av kjønnene. Dette er forhold som er lite undersøkt– på tross av at fenomenet mobbing har en tydelig kjønnsdimensjon. I forebyggingsøyemed er det ikke minst viktig å få mer kunnskap om mobbeprogrammer har en like stor effekt på mobbing på tvers av kjønn som innen kjønnene.

Metode

De to første arbeidene baserer seg på systematisk litteratursøk etter relevante nordiske studier, publisert fra og med 1990, i forskningsdatabasene PsycInfo, Web of Science og PubMed. Funn om forekomst av fysiske og seksuelle overgrep, vanskjøtsel og emosjonell mishandling er sammenlignet med funn fra utenlandske studier. Resultatene er drøftet i lys av ulike metodologiske faktorer og kontekstuelle forhold. Arbeid 3 er en empirisk studie, basert på data fra OBPP. Vi har data fra ca. ca. 400 skoler med ca. 36.000 elever i 4.-7. klasse og ca. 17.000 elever i 8.-10. klasse. Det ble gjennomført en elevundersøkelse basert på spørreskjema blant de aktuelle elevgruppene før programmet ble implementert, og så åtte måneder etter innføring av programmet. I analysen av dataene vil vi bruke ˮextended selection cohorts designˮ, som er et kvasieksperimentelt design. Materialet vil bli analysert ved hjelp av multilevel analyse, som tar hensyn til den hierarkiske strukturen av dataene, hvor elevene grupperes innen klasser, som igjen kan grupperes innen skoler.

prosjektdeltakere

prosjektleder

Kathrine Kloppen v/dødsbo

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen

Magne Mæhle

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet

Ragnhild Bjørknes

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) ved Universitetet i Bergen

Kyrre Breivik

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved NORCE Helse - RKBU ved NORCE Norwegian Research Centre AS
1 - 4 av 4

Resultater Resultater

Prevalence of child sexual abuse in the Nordic countries: A literature review.

Kloppen, Kathrine; Haugland, Siren; Svedin, Carl Göran; Mæhle, Magne Olav; Breivik, Kyrre. 2016, Journal of Child Sexual Abuse. NORCE, LIU, HVL, UIBVitenskapelig oversiktsartikkel/review

Gi plass til guttenes vonde historier.

Kloppen, Kathrine. 2015, Bergens Tidende. NORCE, UIBKronikk

Prevalence of intrafamilial child maltreatment in the Nordic countries: a review.

Kloppen, Kathrine; Mæhle, Magne Olav; Kvello, Øyvind; Haugland, Siren; Breivik, Kyrre. 2014, Child Abuse Review http://onlinelibrary.wiley.com/journal/10.1002/%28ISSN%291099-0852. SUS, NORCE, NTNU, HAUKELAND, RBUP, HVLVitenskapelig artikkel

Helsepersonell spør ikkje om vald etter at barnet er fødd.

Kloppen, Kathrine; Mæhle, Magne Olav. 2014, NORCE, HVL, UIBIntervju

Barneombodet: Born som er vitne til vald blir neglisjerte.

Kloppen, Kathrine; Mæhle, Magne Olav. 2014, NORCE, UIB, HVLIntervju
1 - 5 av 12 | Neste | Siste »