Det er et stadig økende fokus på dyrevelferd i kyllingproduksjon, både fra forbruker, myndigheter, media og i næringen selv. Det har de siste årene vært en betydelig utvikling i både kunnskap om dyrevelferd, og regelverk knyttet til dyrevelferd i kyllingproduksjon. Derfor er det viktig at det utvikles gode og objektive metoder for å måle og dokumentere dyrevelferd. En dokumentert god dyrevelferd i norske besetninger er sentral for å vise at vi etterlever regelverket.
Bruker velferdsindikatorer
Dyrevelferd kan være utfordrende å måle på en objektiv og praktisk måte. Dyrevelferd er et vidt begrep, som inneholder tre like viktige momenter: dyrets biologiske funksjon (helse, produksjon, reproduksjon), dyrets naturlige liv (atferd, naturlig miljø) og hvordan dyret faktisk opplever sin situasjon (trivsel). For å få en god og helhetlig vurdering av dyrets velferd, må alle disse momentene vektlegges. Dyrets velferd kan måles ved å vurdere både helsemessige, atferdsmessige og fysiologiske indikatorer – såkalte velferdsindikatorer.
Tråputeregistrering er én indikator
Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling har krav om helseovervåkningsavtale, gjennomførte KSL-revisjoner, deltakelse i produksjonskontroll samt tråputeregistreringer på slakteriene. Tråputeregistrering er et eksempel på en velferdsindikator. Det er imidlertid en forventning fra myndigheter, og et ønske fra næringen, at det utvikles og valideres flere slike velferdsindikatorer som kan brukes i den løpende overvåkningen av dyrevelferd i norsk slaktekyllingproduksjon.
Vil utvikle velferdsprotokoll
Hovedmålet for prosjekt Kyllingscore er altså å utvikle og validere flere velferdsindikatorer, og det første delmålet vil være å utvikle en velferdsprotokoll som potensielt nye velferdsindikatorer skal valideres mot. Protokollen vil inneholde en rekke registreringer som gjøres i besetningen, som kan sammenlignes med eksempelvis registreringer fra slakteri. På den måten kan vi se om registeringer som allerede gjøres på slakteriet i dag kan gi oss et godt bilde på velferdsnivået i huset.
Prosjektet skal videre undersøke sammenhengen mellom visuell tråputescore og tråputenes overflatetemperatur, som indikasjon på betennelse og smerte. Dette vil være viktig informasjon i det videre arbeidet med å dokumentere velferdsnivået i norske besetninger.
Skal vurdere miljøberikelser
Siden god dyrevelferd like mye handler om tilstedeværelsen av positive opplevelser, skal prosjektet også fokusere på ulike miljøberikelser som kan stimulere kyllingen til økt aktivitet, og som dermed kan bedre både beinhelse og velferd.
Prosjektleder for prosjektet er Guro Vasdal, som er ansatt for en 4-års periode i Animalia. Totalt sett vil dette prosjektet gi oss svært viktig informasjon om hvordan god dyrevelferd kan dokumenteres i norske besetninger.
Flere av prosjektets delmål skal gjennomføres ute i besetninger, så her vil hele næringa bidra til kunnskapsbygging rundt et tema vi alle er opptatt av
