Cristin-prosjekt-ID: 530991
Sist endret: 11. januar 2021, 09:33

Cristin-prosjekt-ID: 530991
Sist endret: 11. januar 2021, 09:33
Prosjekt

Etterlatte ved narkotikarelatert død (END prosjektet), studie 1-4

prosjektleder

Kari Dyregrov
ved Institutt for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Høgskulen på Vestlandet

Finansiering

  • TotalbudsjettNOK 31.000.000
  • Høgskolen i Bergen
    Prosjektkode: PHD

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Samfunnsvitenskap • Helsefag • Psykologi • Sosialt arbeid • Helsetjeneste- og helseadministrasjonsforskning • Sosiologi

Emneord

Hjelpetiltak • Rusmisbrukere • Selvhjelpsarbeid • Helse- og velferdspolitikk • Stigmatisering • Dødsfall • Pårørende,pårørende belastning, hjemmesykepleie, usikkerhet, tillit

HRCS-helsekategori

  • Generell helserelevans
  • Mental helse
  • Andre

HRCS-forskningsaktivitet

  • 3 Sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak, og fremme av velvære
  • 1.2 Psykologiske og sosioøkonomiske prosesser
  • 2.3 Psykologiske, sosiale og økonomiske faktorer
  • 7 Håndtering av sykdommer og tilstander
  • 8 Helse- og sosialtjenesteforskning
  • 3.5 Ressurser og infrastruktur (sykdomsforebyggende og helsefremmende tiltak)
  • 8.5 Ressurser og infrastruktur (helse-, omsorgs- og sosialtjenesteforskning)

Kategorier

Prosjektkategori

  • Internt prosjekt
  • Anvendt forskning
  • Faglig utviklingsarbeid
  • Doktorgradsprosjekt
  • Oppdragsprosjekt

Kontaktinformasjon

Telefon
55587120 / 97735584
Sted
Kari Dyregrov

Tidsramme

Aktivt
Start: 21. januar 2017 Slutt: 30. september 2023

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Etterlatte ved narkotikarelatert død (END prosjektet), studie 1-4

Populærvitenskapelig sammendrag

«Etterlatte ved narkotikarelatert død - i et recoveryperspektiv» (END) er et stort nasjonalt forskingsprosjekt som startet våren 2017 ved Institutt for velferd og deltaking, Fakultet for helse og sosialvitskap (FHS), ved Høgskolen på Vestlandet (HVL), Campus Bergen. Bakgrunnen er at det hvert år dør 250-300 mennesker i Norge som følge av narkotikabruk (Folkehelseinstituttet, 2018). Narkotikarelatert død, og rusavhengiges og de etterlattes situasjon erkjennes av myndighetene som et alvorlig folkehelseproblem. Både Nasjonal overdosestrategi 2014-2017 (2014, s. 7) og Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016–2020 (2015, s. 47), påpeker behov for tiltak for å bedre hjelpetilbudet til etterlatte etter narkotikarelatert død, men det er lite forskning som undersøker hvordan de har det, og hvilken hjelp og støtte etterlatte mottar i forhold til opplevde behov. Det presiseres også i Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) at «Brukernes og pårørendes egne erfaringer og kompetanse skal vektlegges sterkere i utforming av tjenestetilbudene til disse målgruppene, både på individ- og systemnivå» (2015, s. 17). I den grad det eksisterer hjelpetilbud for de etterlatte i dag er det bare i svært liten grad basert på deres erfaringer og hjelpebehov. Likeledes vet man lite om hvilke tiltak som eksisterer, og hva som bidrar til økt mestring for etterlatte.

Prosjektet har tre overordnede målsettinger:

1. Fremskaffe ny kunnskap på et uutforsket felt, medvirke til ny diskurs, og foreslå nye handlingsalternativer.

2. Bidra til akademisk løft ved FHS/HVL, ved at 12 ansatte deltar i alle deler av forskningsprosessen, publisering, konferansearrangement, og -presentasjoner.

3. Bidra til studentinvolvering i forskning gjennom bachelor og master oppgaver knyttet til delstudiene, hvorved ansatte også får veilederkompetanse innen forskning.

Forskningsprosjektet består av fire studier med disse forskningsspørsmålene:

* Hvilke konsekvenser og belastninger har narkotikadødsfall for nære etterlatte og hvordan mestrer de hverdagen?

* Hvilken hjelp og støtte får etterlatte ved narkotikadødsfall i forhold til opplevde behov?

* Hvordan opplever gjenlevende søsken tiden før søskens død?

* Hvordan håndterer hjelpeapparatet narkotikadødsfall?

* Forslag til tiltak skal utvikles og utprøves.

Prosjektet ledes av professor Kari Dyregrov. For å øke prosjektets relevans, nytteverdi og kvalitet, deltar fire medforskere i prosjektgruppen gjennom hele forskningsprosessen. Dette er etterlatte som selv har mistet en nærstående ved narkotikarelatert død, og som har erfaringsbasert kunnskap med studienes forskningstemaer. END har i nært samarbeid med Bergen kommune, norske brukerorganisasjoner, og en stor gruppe nasjonale og internasjonale fageksperter på rus, stigma, traume, sorg, helse- og velferdstjenesten og helsepolitiske fora. END har fem doktorstipendiater på ulike problemstillinger.

Prosjektet gjennomføres i tidsrommet 2017-2023.

Vitenskapelig sammendrag

«Etterlatte ved narkotikarelatert død - i et recoveryperspektiv» (END) er et stort nasjonalt forskingsprosjekt som startet opp våren 2017 ved Institutt for velferd og deltaking, Fakultet for helse og sosialvitskap (FHS), ved Høgskolen på Vestlandet (HVL), Campus Bergen. Bakgrunnen er at det hvert år dør 250-300 mennesker i Norge som følge av narkotikabruk (Folkehelseinstituttet, 2018). Narkotikarelatert død, og rusavhengiges og de etterlattes situasjon erkjennes av myndighetene som et alvorlig folkehelseproblem. Både Nasjonal overdosestrategi 2014-2017 (2014, s. 7) og Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016–2020 (2015, s. 47), påpeker behov for tiltak for å bedre hjelpetilbudet til etterlatte etter narkotikarelatert død, men det er lite forskning som undersøker hvordan de har det, og hvilken hjelp og støtte etterlatte mottar i forhold til opplevde behov. Det presiseres også i Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) at «Brukernes og pårørendes egne erfaringer og kompetanse skal vektlegges sterkere i utforming av tjenestetilbudene til disse målgruppene, både på individ- og systemnivå» (2015, s. 17). I den grad det eksisterer hjelpetilbud for de etterlatte i dag er det bare i svært liten grad basert på deres erfaringer og hjelpebehov. Likeledes vet man lite om hvilke tiltak som eksisterer, og hva som bidrar til økt mestring for gruppen. Internasjonalt er etterlattes situasjon kun undersøkt i henholdsvis én studie fra USA og England. Foreløpig er det gjort lite forskning, med til dels små kvalitative studier og med begrenset generaliserbarhet til de nordiske land (Titlestad, Lindeman, Lund & Dyregrov, 2019).

Prosjektet har tre overordnede målsettinger:

1. Fremskaffe ny kunnskap på et uutforsket felt, medvirke til ny diskurs, og foreslå nye handlingsalternativer.

2. Bidra til akademisk løft ved FHS/HVL. 12 ansatte deltar i hele forskningsprosessen, publisering, konferansearrangement/presentasjoner. 5 stipendiater utgår fra HVLs PhD program.

3. Bidra til studentinvolvering i forskning gjennom BA og MA oppgaver knyttet til delstudiene, hvorved ansatte også får veilederkompetanse innen forskning.

Forskningsprosjektet består av fire delstudier med disse forskningsspørsmålene:

Studie 1. Hvilke konsekvenser og belastninger har narkotikadødsfall for nære etterlatte og hvordan mestrer de hverdagen?

Studie 2. Hvilken hjelp og støtte får etterlatte ved narkotikadødsfall i forhold til opplevde behov?

Studie 3. Hvordan opplever gjenlevende søsken tiden før søskens død?

Studie 4. Hvordan håndterer hjelpeapparatet narkotikadødsfall?

Tiltak skal utvikles fra resultat og utprøves via tverrfaglig og-etatlig Forskningssirkel.

Prosjektgruppen ledes av professor Kari Dyregrov. For å øke prosjektets relevans, nytteverdi og kvalitet deltar fire medforskere i prosjektgruppen gjennom hele forskningsprosessen. Dette er etterlatte som selv har mistet en nærstående ved narkotikarelatert død, og som har erfaringsbasert kunnskap med studienes forskningstemaer. END har fem dr. stipendiater på ulike problemstillinger. Prosjektgruppen arbeider i nært samarbeid med Bergen kommune, norske brukerorganisasjoner, og en stor gruppe nasjonale og internasjonale fageksperter på rus, stigma, traume, sorg, helse- og velferdstjenesten og helsepolitikk.

Forutsatt tilstrekkelig finansiering/FOU-tid vil prosjektet gjennomføres i tidsrommet 2017-2023.

Metode

Prosjektet har et eksplorerende, induktivt og teoriutviklende design, med endemål om å utvikle tiltak for mestring og recovery hos etterlatte. Teoriutviklingen vil ses i sammenheng med forskning på andre sårbare populasjoner; eks. etterlatte ved selvmord, mord, ulykker og terror.

Prosjektet anvender Mixed Metods; dvs. spørreskjema, dokumentanalyse, fokusgruppeintervju og dybdeintervju. Alle problemstillingene (Arbeidspakkene) har utgangspunkt i tverrsnittsstudier (ett måletidspunkt hver).

Brukerperspektivet står sentralt i hele prosjektet, ved at informantene er de etterlatte i delstudie 1, 2 og 3, og hjelpere i studie 4. Svært viktig er det at fire etterlatte deltar som medforskere gjennom alle delstudiene og gjennom hele prosjektperioden. Metode-, forsker-, og perspektiv triangulering vil bidra til at problemstillingene blir studert bredt og generaliserbart, samtidig som man kan få dybde- og prosessforståelse.

Utvalg, målemetoder og analysemåter for delstudie 1 og 2:

- 255 etterlatte familiemedlemmer (foreldre, ektefelle/partnere, søsken, barn, besteforeldre og andre nære familierelasjoner) og nære venner over 18 år har svart på et omfattende spørreskjema. Statistiske og deskriptive analyser.

- 14 etterlatte foreldre, 12 søsken og 16 nære venner (med og uten egne rusutfordringer) er trukket fra spørreskjemautvalget (teoretisk breddeutvalg) til dybdeintervju. Ulike former for Tematisk analyse.

Utvalg, målemetoder og analysemåter for delstudie 3:

- 12-15 etterlatte som samtykket fra spørreskjemautvalget har deltatt i enkeltintervju. Fortolkende fenomenologiske analyse (IPA) og tematisk analyse.

Utvalg, målemetoder og analysemåter for delstudie 4:

- 105 representanter fra ulike deler av hjelpeapparatet har deltatt i multiple fokusgruppeintervjuer. Disse er rekruttert fra seks "Case-kommuner" a ca. 20 personer (dvs. 4 fokusgrupper a 5 personer).  Narrative/tematiske analyser.

- Et spørreskjema med bakgrunnsvariabler, omfang av hjelpetiltak, og holdningsspørsmål (rus-stigma) ble utfyllt av informantene (n=105) før deltakelse i fokusgruppeintervjuene. Kvantitative deskriptive/statistiske analyser.

- Sentrale styringsdokumenter av relevans for psykososial oppfølging etter NRdød analyseres gjennom tematisk innholdsanalyse.

SurveyMonkey og SurveyExact, SPSS, NVivo brukes for datainnsamling og som analyseverktøy.

Etikk

Prosjektets etiske fremgangsmåte baserer seg på prosjektleder og professor Kari Dyregrovs lange erfaring med å forske på sårbare populasjoner og etterlatte ved unaturlig død. All forskning og formidling følger Helsinki deklarasjonen og tilrettelegges slik at ingen informanter lider overlast. Godkjenning av delstudie 1, 2,3 foreligger fra REK, saksnr. 2017/2486/REK vest. Godkjenning for delstudie 4 foreligger fra NSD. En datahåndteringsplan for hele ENDprosjektet er godkjent ihht Forskningsrådets regler og krav.

Flere ti-talls vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler vil publiseres fra de fem PhD stipendiatene og prosjektgruppen (16 personer) og referansegruppen (11 personer). I tillegg skriver flere bachelor og master studenter ved HVL oppgaver/artikler på anonymisert ENDmateriale. Disse studentene veiledes av medlemmer i prosjektgruppen. Et bokprosjekt er under planlegging, med mål om utgivelse i 2022.

Utstyr

Ikke relevant

Tittel

Drug Death Related Bereavement and Recovery (The END project)

Populærvitenskapelig sammendrag

The Drug Death Related Bereavement and Recovery project (END) is a large national research project at the Western Norway University of Applied Sciences (HVL) in Bergen, Norway. Due to a rising number of overdoses and other drug related deaths in Norway, Europe and the rest of the world, there is a large number of family members and close friends that have their lives affected by such unnatural, stigmatized and potential traumatic deaths. The END-project's main aim is to improve the life situation for bereaved after drug related deaths (DDB). There is very little research that has examined DDB`s psycho-social function and what kind of help and support they receive, related to their needs (Titlestad, Lindeman, Lund & Dyregrov, 2019). By documenting and exploring the DDB`s situations before and after death, how health and welfare services can be optimized, generating knowledge about preventive and health-promoting factors and suggesting tailored interventions, the END-project will contribute to develop more effective services. The user perspective represented by four bereaved is very central, working closely with the researchers in all phases of the research project. Also, the results from the project will be discussed in a research circle consisting of bereaved, helpers in the municipalities, NGOs, researchers and students from HVL. Assistance measures from the END-project will benefit society in helping to improve the quality of public health, reduce stigma and enhance quality of life for the bereaved, and thereby reduce social inequalities in health. Similar groups of bereaved may also benefit from the results of the END project.  Another aim is that the research results will help motivate and direct politicians, policy makers and public authorities to improve competence and efficiency in the health, care, and welfare services, and that the new knowledge will be conveyed to students in health and welfare education nationally and internationally. The project has five PhD students, four bereaved working as co-researchers and 12 reserachers.

In 2020, END is the world's largest project in its field.

Project period: 2017-2023.

Vitenskapelig sammendrag

The END-project main aim is to focus and improve the life situation for drug death bereaved (DDB). The societal impact of the project is related to UNs sustainable developmental goal for health and well-being. The output will contribute to promote good psychosocial health and functioning among a group of potentially vulnerable and marginalized people. Very little research has examined DDB`s psycho-social function and what kind of help and support they receive, related to their needs (Titlestad et al., 2019). By documenting the DDB`s situations before and after death, how health and welfare services can be optimized, generating knowledge about preventive and health-promoting factors and suggesting tailored interventions, the main aim of the ENDproject is to develop effective services to increase recovery for the DDB.

The secondary project objectives are to:
1) Fill in the knowledge gap on bereaved after drug-related deaths by documenting their psycho-social health, functioning, health-promoting factors, and needs for help.
2) Document how the health and welfare services help and relate to the bereaved.
3) Contribute to research-based municipality service innovation and to develop educational programs to meet professional practitioners’ training and competence needs.
4) Develop innovative ways of cross-sector collaboration (users, practitioners, NGO’s, educators, researchers).
5) Produce knowledge applicable to various stigmatized losses; focusing on multidimensional and inter-sectional dimensions of bereavement to create coherent public services and integrated patient pathways for bereaved with complex needs.
6) Develop a leading research community on stigmatized grief at Department of Welfare and Participation (IVD) at HVL and facilitate employees in their "academic boost".

The user perspective represented by four bereaved is very central throughout the entire project working closely with the researchers and in all phases of the research project. The END-project will use Research Circles (RC) as a model for structuring the cooperative innovative process improving welfare services for the bereaved. The RC-group will consist of persons from: Church Aid and Fransiskushjelpen (2), the municipalities with most drug-related deaths (2)(Oslo and Bergen), educators and PhD students from different professional educational programs at HVL (2), and researchers from the Project Group (2). Based on the results from the research, The RC-group will develop and implement innovative models of welfare services, especially adapted to the needs of DBB`s in order to increase the quality of various welfare services. Thus, the END-project will contribute to research-based municipality service innovation. Research-based teaching will be feasible through the project- and RC-groups´ work on developing educational programs and an e-learning program relating to loss, stigma and bereavement. These programs will be relevant for Ba-programs in social work, nursing, social educators, etc., Ma-programs in Mental Health and Substance Abuse Care and in Community work, and for the PhD program in Health, Participation and Functioning. Results from the END-project will benefit society in helping to improve the quality of public health, enhance quality of life and network support for the bereaved, and thereby reduce social inequalities in health. The research results will help motivate and direct politicians, policy makers and public authorities to improve competence and efficiency in the services. END has 5 PhD students working on different topics in the four studies.

The project is funded by Research Council Norway, Western Norway University, Directorate of Health Norway, Dam, and Bergen Municipality.

Research period: 2017-2023.

Metode

The project will be initiated gradually for four sub-studies, which together provide a comprehensive picture of an understudied area. The project has an exploratory, inductive and theoretical design, with the goal of developing measures for coping and recovery. The theory development will be seen in the context of research on other vulnerable populations of bereaved; ex. bereaved by suicide, murder, accident and terror (e.g. see K. Dyregrov's research).


The project applies Mixed Methods; i.e. questionnaire, document analysis, focus group interviews and in-depth individual interviews. All sub-studies are based on cross-sectional studies.


The user perspective is central to the entire project, as the informants are represented by bereaved in all the four sub-studies (bereaved and helpers), and four bereaved participate as co-researchers throughout the entire project period. Methodology-, researcher- and perspective- triangulation will secure that the research problems are studied widely, generalizable as well as gaining depth, and processual understanding.

 

Sample selection, measurement methods and methods of analysis for sub studies 1 and 2:
 

- 200-300 bereaved family members and close friends over 18 years are recruited for a survey. Statistical and descriptive analyzes.
- 14 bereaved parents, 12 siblings and 10 close friends are selected from the questionnaire sample (theoretical width committee) for in-depth interviews. Interpretative phenomenological analysis (IPA) and thematic analysis.

 

Sample selection, measurement methods and methods of analysis for part-study 3:
- 12-15 bereaved for single in-depth interviews. Interpretative phenomenological analysis (IPA) and thematic analysis.


Sample selection, measurement methods and methods of analysis for part-study 4:
- 120 representatives from different helper groups of professionals will participate in multiple focus group interviews. These will be recruited from six case municipalities a 20 people (i.e. 4 focus groups each consisting of 5 persons). Narrative / Thematic analysis.
- A questionnaire with background variables, scope of relief measures, and attitude questions (stigma) will be filled out by the helpers (n = 120) before participation in the focus group interviews. Quantitative descriptive analysis.
- Central steering documents relevant to psychosocial follow-up after drug deaths will be analyzed by thematic content analysis.
SurveyMonkey, SPSS, NVivo will be used for data collection and analysis tools.

The ethical approach of the project will be based on project manager and Professor Kari Dyregrov's long experience of researching vulnerable populations and bereaved after unnatural death. All research and dissemination will follow the Helsinki Declaration and be organized so that no informants suffer. Part 1 and 2 are approved by REK, case no. 2017/2486 / REK West. Approval from REK and NSD to substudies 3 and 4 will be obtained before startup.

Dissemination

At least 15 scientific articles will be published. In addition to scientific publications from PhD, Post Doc and the project group, bachelor and master students at HVL will be able to write assignments on anonymous material. These will be supervised by members of the project team.

 

Utstyr

Not relevant. 

prosjektdeltakere

prosjektleder
Inaktiv cristin-person

Kari Dyregrov

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Institutt for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet

Eva Semmingsen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Bergen
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Ukjent institusjon

Gunhild Meen

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Høgskulen på Vestlandet
Aktiv cristin-person

Monika Alvestad Reime

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Institutt for samfunnsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet
  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Sogndal

Sølvi Kaald

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Ukjent institusjon
1 - 5 av 16 | Neste | Siste »

Resultater Resultater

Sounds of silence. The “special grief” of drug-death bereaved parents: a qualitative study.

Titlestad, Kristine Berg; Mellingen, Sonja; Stroebe, Margareth; Dyregrov, Kari. 2020, Addiction Research and Theory. UU, HAUKELAND, HVLVitenskapelig artikkel

How Do Drug-Death-Bereaved Parents Adjust to Life Without the Deceased? A Qualitative Study.

Titlestad, Kristine Berg; Stroebe, Margareth; Dyregrov, Kari. 2020, Omega - Journal of Death and Dying. UU, HVLVitenskapelig artikkel

Etterlatte ved narkotikarelatert død (END prosjektet). Trondheim.

Dyregrov, Kari. 2019, Ruskonferansen 2019 i Trondheim. HVLVitenskapelig foredrag
1 - 5 av 30 | Neste | Siste »