Jobbgliding ved revmatologisk poliklinikk: Kan første konsultasjon for personer med håndartrose gjøres av ergoterapispesialist?

Hensikten med studien er å undersøke om en et nytt behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten gir like gode resultater som det tradisjonelle forløpet med hensyn til sykdomsaktivitet, symptomer, funksjon, helserelatert livskvalitet, kostnadseffektivitet og pasienttilfredshet. Tradisjonelt forløp for pasienter med håndartrose er at de diagnostiseres av fastlege i kommunehelsetjenesten, som i en del tilfeller henviser pasienten videre til poliklinisk vurdering i spesialisthelsetjenesten. Denne vurderingen utføres vanligvis av revmatolog, som ofte henviser pasienten videre til ergoterapi. I det nye forløpet snus behandlingsrekkefølgen, ved at pasienten først kommer til ergoterapeut og får aktuelle tiltak. Dersom ergoterapeuten vurderer at pasienten også bør undersøkes/behandles av revmatolog henvises det videre til en konsultasjon som, så langt mulig, vil skje samme dag. De som samtykker i å delta blir tilfeldig fordelt til tradisjonelt eller nytt forløp. Hovedeffekt måles etter 6 mnd.

Hensikten med studien er å undersøke om en et nytt behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten gir like gode resultater som det tradisjonelle forløpet med hensyn til sykdomsaktivitet, symptomer, funksjon, helserelatert livskvalitet, kostnadseffektivitet og pasienttilfredshet. Tradisjonelt forløp for pasienter med håndartrose er at de diagnostiseres av fastlege i kommunehelsetjenesten, som i en del tilfeller henviser pasienten videre til poliklinisk vurdering i spesialisthelsetjenesten. Denne vurderingen utføres vanligvis av revmatolog, som ofte henviser pasienten videre til ergoterapi. I det nye forløpet snus behandlingsrekkefølgen, ved at pasienten først kommer til ergoterapeut og får aktuelle tiltak. Dersom ergoterapeuten vurderer at pasienten også bør undersøkes/behandles av revmatolog henvises det videre til en konsultasjon som, så langt mulig, vil skje samme dag. De som samtykker i å delta blir tilfeldig fordelt til tradisjonelt eller nytt forløp. Hovedeffekt måles etter 6 mnd.

Dette er en «non-inferiority» studie, hvor hovedhensikten er å sikre at det nye forløpet ikke er dårligere enn det tradisjonelle. Studien utformes som en randomisert, kontrollert studie hvor pasienter med håndartrose som er henvist til revmatologisk poliklinikk ved Martina Hansens Hospital eller Diakonhjemmet Sykehus inviteres til å delta i studien. De som takker ja blir tilfeldig fordelt (randomisert) til å ha første konsultasjon hos enten revmatolog (kontrollgruppe) eller ergoterapispesialist (intervensjonsgruppe). 

Pasientutvalget består av voksne personer (over 18 år) med klinisk diagnostisert håndartrose, som er henvist fra fastlege til vurdering ved revmatologisk poliklinikk ved Martina Hansens Hospital eller Diakonhjemmet Sykehus. Eksklusjonskriterier er uttalt mental eller kognitiv svikt, mistanke om inflammatorisk leddsykdom (SR>40 eller CRP>20, eller at pasienten i telefonsamtale med studiekoordinator bekrefter at hun eller han har psoriasis), eller at man ikke behersker skriftlig og muntlig norsk språk. 

For å beskrive og sammenligne deltagerne i de to gruppene registreres følgende ved baseline: demografiske data, sykdomsvarighet, antall fingerledd med smerte og benpåleiringer, andre ledd med artrose, komorbiditet, medikamentbruk og hånddominans. Grad av artrose-forandringer i fingerledd vurderes ut fra rtg-bilder tatt ved oppstart. I valg av utfallsmål har vi basert oss på en fersk rapport fra en ekspertgruppe i OMERACT, hvor pasientrepresentanter, behandlere og forskere har blitt enige om hva som bør måles og hvilke instrumenter som bør brukes i kliniske håndartrose-studier. Deltagere møter til kontroll ved 6 mnd, og besvarer og returnerer spørreskjema per post etter 12 mnd.

Hovedutfallsmål er antall OMERACT/OARSIS-respondere etter 6 mnd. Dette er et mål for behandlingsrespons, og regnes ut som en samlescore for sykdomsaktivitet og -byrde, basert på deltagernes egenrapporterte smerte, (målt på en skala fra 0 til 10 hvor 0 er ingen smerte), funksjon (målt ved spørreskjemaet FIHOA), og sykdomsaktivitet (målt på en skala fra 0 til 10 hvor 0 er ingen sykdomsaktivitet).

Sekundære utfallsmål er tilfredshet med behandlingen (målt med Kunnskapssenterets generiske kortversjon av spørreskjema for brukeropplevelser), håndkraft (målt med JAMAR dynamometer), stivhet (målt på en kala fra 0 til 10 hvor 0 er ingen stivhet), grad av artroseforandringer (vurdert ved rtg), og aktivitetsutførelse (målt med the Measure of Activity Performance of the Hand (MAP-Hand).

Vi vil også sammenligne kostnader knyttet til registrert behandling og bruk av helse/trygdetjenester i studieperioden opp mot helserelatert livskvalitet (målt med EQ5D) i de to gruppene.