På tross av en betydelig nedgang i dødelighet på grunn av ulykker de siste 40 årene er skader og ulykker fortsatt en stor folkehelseutfordring i Norge. Ulykker er en av de viktigste årsakene til dødsfall for nordmenn under 45 år, og hvert år blir om lag 12 prosent av befolkningen behandlet for personskader. Samtidig er skader et felt med et stort potensiale for forebygging, og en reduksjon av ulykker vil på kort sikt kunne gi en solid helsegevinst i befolkningen. Likevel er det mangelfull kunnskap om det totale omfanget av skader og ulykker i Norge, årsaker til og konsekvenser av personskader, og potensielle muligheter for forebygging. Kunnskapen på skadefeltet i Norge er fragmentert på ulike sektorer, og de fleste registrene med opplysninger om skader og ulykker er preget av mangelfull dekningsgrad og datakvalitet.
Som en del av et tverrsektorielt og helhetlig arbeid med å bedre kunnskapsgrunnlaget på skadefeltet og avdekke muligheter for forebygging av ulykker, ønsker vi nå å skaffe til veie ny kunnskap om forekomst, risiko og konsekvenser av personskader. Vi ønsker blant annet å studere nærmere hvorvidt insidens av ulike typer personskader varierer geografisk mellom ulike regioner og fylker og etter demografiske, sosiale og sosioøkonomiske faktorer, deriblant utdanning, inntekt, næring/yrke, etnisk bakgrunn og sivilstand. Vi vil også undersøke sammenhengen mellom individuelle helserelaterte faktorer (som rusmiddelbruk, medisinbruk, kosthold, fysisk aktivitet, tidligere skader, sykdom og psykiske plager) og risiko for personskader. I tillegg ønsker vi å øke kunnskapen om konsekvenser av skader, blant annet for senere arbeidstilknytning, uførhet, boforhold og sosialt nettverk.
For å undersøke disse problemstillingene vil vi sammenstille en populasjonsfil bestående av data fra det sentrale folkeregisteret (alle personer bosatt i Norge med opplysninger om alder, kjønn, sivilstand, etnisk bakgrunn og bosted) med 1) skadedata i sentrale helseregistre (voldsomme dødsfall i Dødsårsaksregisteret og personskader behandlet på sykehus i Norsk pasientregister), 2) individuelle helserelaterte variabler fra helseundersøkelsene i CONOR og ungdomsundersøkelsene «Ungdom i seks fylker» samt 3) opplysninger om sosioøkonomiske forhold, sysselsetting og trygdeytelser fra Nasjonal utdanningsdatabase, FD-Trygd og andre kilder i SSB. For å gi en samlet oversikt over skader som behandles i den norske helsetjenesten vil vi i tillegg innhente opplysninger fra databasen Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), som inneholder data fra primærhelsetjenesten (fastlege, helsestasjon, fysioterapeut m.m.).
Samlet vil resultatene fra dette prosjekt kunne bidra med mer pålitelig data på skadefeltet i Norge, gi ny kunnskap om samfunnsbyrden som personskader utgjør og øke kunnskapsgrunnlaget for nasjonalt og lokalt forebyggende arbeid.
