Formålet med forskningsprosjektet NordicWelfAir er å undersøke sammenhengen mellom forskjellige luftforurensningskomponenter og helseutfall.
I mange befolkningsstudier har man funnet sammenhenger mellom langvarig eksponering for forurensninger i uteluft og forekomst av for tidlige dødsfall og en rekke sykdommer. Nylige evalueringer fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og den internasjonale sykdomsbyrdestudien har konkludert med at disse sammenhengene kan vedvare selv ved svært lave konsentrasjoner av luftforurensning. Dette er relevant for de nordiske landene som har relativt lave nivåer av luftforurensning, spesielt utenfor de urbane områdene. Hvilke helseeffekter som kan forekomme ved lave nivåer av luftforurensning er fortsatt usikkert og vi trenger mer kunnskap om dette, spesielt for sårbare grupper slik som barn, eldre, syke og personer med lav sosioøkonomi.
Lave luftforurensningsnivåer er definert som lavere nivåer enn grenser eller retningslinjer satt av EU, USEPA (amerikansk miljødirektorat) eller WHO for svevestøv (PM2,5 og PM10), svevestøv fra forbrenning av organisk materiale (black carbon (BC)), nitrogendioksid og ozon.
Prosjektbeskrivelse
I NordicWelfAir skal forskere ved bruk av forbedret eksponeringskarakterisering over tiår og bruk av nasjonale helseregistre og kohorter undersøke sammenhengene mellom luftforurensning og helse i de nordiske landene. Kohorter av voksne vil bli brukt til å studere sammenhengen mellom luftforurensning og dødelighet, inkludert total dødelighet og død som følge av spesifikke sykdommer.
For å studere sammenhengen mellom luftforurensning og fødselsutfall og utvikling av barneastma vil kohorter av barn bli brukt. Alle helseutfallene vil bli studert med fokus på sårbare grupper. Til dette vil kohorter med samtykke fra deltakerne og koblinger av nasjonale registre fra hvert av de nordiske landene brukes. Norge deltar med kohorten kalt Cohort Norway (CONOR), som har voksne deltakere fra helseundersøkelsene i Troms, Finnmark, Tromsø, Nord-Trøndelag, Oppland, Hedmark, Hordaland og Oslo, totalt 165 000 deltakere. Dessuten deltar Norge med Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) der 114 000 barn og deres foreldre deltar.
For CONOR hentes data fra Folkeregisteret, Statistisk sentralbyrå og Dødsårsaksregisteret (DÅR), mens for MoBa er det Folkeregisteret, Statistisk sentralbyrå, Medisinsk fødselsregister (MFR), Reseptregisteret og Norsk pasientregister (NPR).
Personvern
Det foreligger samtykke til å delta i prosjektet fra deltakerne i CONOR og MoBa, og det er utarbeidet en personvernkonsekvensvurdering som skal vise hvordan vi håndterer personopplysninger på en sikker måte. Forskere vil ikke få direkte identifiserbare personopplysninger. Det innebærer at de kun får utdelt de opplysningene som er nødvendig for å gjøre analysene, og at personidentifiserbar informasjon (adresse, personnummer etc) erstattes med et løpenummer som forskerne ikke kan bruke til å identifisere noen.
Avdeling for helseundersøkelser og MoBa på Folkehelseinstituttet (FHI) har kontrollen på koblingsnøkkelen for henholdsvis CONOR og MoBa, og den utleveres ikke til andre.
Deltakere som vil trekke sine opplysninger fra undersøkelsen må henvende seg til avdeling for helseundersøkelser og MoBa for å få slettet sine opplysninger. Les mer om personvern på FHI: https://www.fhi.no/div/personvern/
