Song Translation Studies: Lyrics in Context(s)

Forskning på oversettelse av sanger er et relativt nytt omårde innen oversettelsesvitenskapen. Den har til nå dokumentert en mangslungen oversettelsespraksis styrt av forskjellige formål med oversettelsen, spesielt nar det gjelder populærmusikk. Sangoversettelse er for det første interessant som praksisfelt i seg selv, men for det andre også teoretisk interessant i og med at både selve oversettelsesbegrepet og oversettelsestypologier utfordres. En og samme sangtekst kan oversettes til forskjellig ‘bruk’, f.eks. som innøvingstekst for sangere, kulturtilpasset for et bestemt publikum eller mer eller mindre kulturfiltrert for konsertfremføring på et nytt språk etc. Mye populærmusikk viser seg å bli tilpasset både artist og publikum i sine oversettelser (Elvis på tysk), andre er det ikke (Beatles på tysk); kunstsanger (f.eks. Lieder) følger ofte strenge normer for rim, rytme og tekstinnhold, mens andre sanger (f. eks. sanger i barnelitteratur) kan være særdeles tilpasset rådende pedagogisk-ideologisk grunnsyn med oversetter/forlag som sekundærforfatter.

Prosjektet tar altså sikte på å undersøke sangoversettelse som en egen type oversettelse både teoretisk og praktisk: Teoretisk for å kunne si mer om det sammensatte fenomenet oversettelse og hvordan vi kan inndele dette, praktisk for å vise hvilke det spillerommet vi har av konvensjoner for oversettelse innen forskjellige sangoversettelser:  

Editors: Johan Franzon (University of Helsinki, Finland), Annjo K. Greenall (Norwegian University of Science and Technology, Norway), Sigmund Kvam (Østfold University College, Norway), and Anastasia Parianou (Ionian University, Greece)

Publisher: Frank & Timme, Berlin

Languages: English, German, French

Song translation can, and has been, studied in a multitude of different ways. To the extent that trends can be discerned within such a relatively small field, there seems to have been, recently, a move towards larger, more global studies of the significance of song translation within the cultural-political sphere, with less focus on the actual text-in-translation, and more focus on features of context (?). Taking as our point of departure Gideon Toury’s (1995) call for the need for a larger corpus of comparable empirical studies within the field of translation as such, we would like to advocate, in and through this volume, a return to the song lyric in translation, looking at what happens on the textual microlevel and how song translators’ choices interact with various types of context, such as the musical/artistic/performative context, the linguistic/textual/generic context, the medial/technological context, the social/institutional/cultural/political context, the historical context, the pedagogical context, and so on.

The contributions we seek could focus on translations intended or not intended to be sung (although the book’s main emphasis will be on the former); they could focus on any musical genre, and on any of the outlined types of context, either with a special focus on one of them or on the interaction and interlocking of several of these contexts simultaneously. Especially the latter would allow the volume to properly demonstrate the complexities of the interplay between text, translation and context(s) in a rich way.