Cristin-prosjekt-ID: 645936
Sist endret: 7. mars 2019 14:32
Cristin-prosjekt-ID: 645936
Sist endret: 7. mars 2019 14:32
Prosjekt

Health Gap: Helse, modning og kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

prosjektleder

Camilla Stoltenberg
ved Folkehelseinstituttet

prosjekteier / koordinerende forskningsansvarlig enhet

  • Folkehelseinstituttet

Kontaktinformasjon

Telefon
21078307
Sted
Fartein Ask Torvik

Tidsramme

Aktivt
Start: 1. mars 2019 Slutt: 31. desember 2034

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Health Gap: Helse, modning og kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

Populærvitenskapelig sammendrag

Forskjellene mellom gutter og jenter i skoleprestasjoner får stadig større konsekvenser for utdanning senere i livsløpet. Prosjektet Health Gap undersøker årsaker til forskjellene i skoleprestasjoner og de økende kjønnsforskjellene i oppnådd utdanningsnivå, samt hvilke konsekvenser dette har for helse.

Utdanningsnivået i befolkningen har økt i mange år, men siden 1980 har det utviklet seg et økende skille mellom kvinner og menn i oppnådd utdanning. I de fleste OECD-land er det flere kvinner enn menn blant førstegangsstudentene, og andelen som fullfører høyere utdanning er også større blant kvinner enn menn. I Norge gjør jenter det bedre på ungdomsskolen og videre gjennom hele utdanningsløpet. Årsakene til de økende kjønnsforskjellene i utdanning er ukjente og helsekonsekvensene er uklare.

Modning og kjønnsforskjeller

I løpet av skolegangen gjennomgår jenter og gutter puberteten med de endringer dette innebærer fysisk, kognitivt og sosialt. Det er variasjon både mellom og innen kjønn i alder for pubertet, men i gjennomsnitt innledes puberteten tidligere for jenter enn for gutter. Ved 15-16-årsalderen er forskjellen i modning stor. I denne alderen går norske ungdommer ut av ungdomsskolen og karakterene bestemmer deres videre fremtid. Dersom kognitiv utvikling skjer i tilknytning til fysisk modning, kan man forvente at kapasitet for læring følger modningsmønsteret. Siden jenter kommer i puberteten tidligere enn gutter, kan man tenke seg at disse modenhetsforskjellene bidrar til forskjellene i skoleprestasjoner.

Formål

Hovedmål med prosjektet Health Gap er:

  • Å forstå helsekonsekvenser av kjønnsforskjeller i utdanning og skoleprestasjoner, spesielt innen psykisk helse

  • Å undersøke om forskjeller i fysisk modning mellom gutter og jenter er en vesentlig forklaring på kjønnsforskjeller i utdanning.

     

Data og samarbeidspartnere

Det er foretatt personvernkonsekvensvurdering av prosjektets datagrunnlag og prosjektet følger etablerte retningslinjer for opprettholdelse av de registrertes rettigheter. Prosjektet vil benytte data fra samtykkebaserte helseundersøkelser som Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen for å måle tidspunkt for modning hos jenter og gutter og koble dette til registerdata om utdanningsprestasjoner, sosioøkonomisk status og helse. Disse dataene vil kunne gi oss sammenlignbare mål for gutter og jenter, eksempelvis vekstspurt, kjønnsmodning, eller mål for psykologisk eller nevrobiologisk utvikling.

Prosjektet har flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere: Institutt for samfunnsforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Bristol.

Tittel

Health Gap: Health, maturity, and gender gap in education

Populærvitenskapelig sammendrag

Gender differences in school performance have ever-larger consequences for education later in life. The Health Gap project explores causes of differences in school performance and the increasing gender difference in educational attainment, as well as the health consequences that follow.

Educational attainment has increased over many years, and since 1980, Norway has seen the development of an increasing gap between men and women. In most OECD countries, there are more female than male students who enter university for the first time, and the share that completes higher education is higher among women than men.  Norway, girls out-perform boys in lower secondary school and throughout the educational system. The causes of the increasing gender gap are unknown, the consequences for health are not clear.

Maturity and gender gap in education

During school years, boys and girls undergo pubertal development with implications for physical, cognitive and social development and growth.  There is variation both between and within each sex in the age of puberty, and on average, the onset of puberty occurs at a younger age for girls than boys. At age 15-16, the differences in maturity are sizeable.

At this age, Norwegian youth are finishing lower secondary school and grades achieved at this age are decisive for further life courses. If cognitive development is related to physical development, one would expect that the capacity for learning follows the same maturity pattern. As girls enter puberty earlier than boys, the differences in maturity that this creates could be a substantial contributor to gender differences in school performance. 

 

Objectives

The primary objectives with the Health Gap project are:

  • To understand the health consequences of gender differences in educational attainment and school performance

  • To examine whether the difference in timing of physical maturity between girls and boys is a major explanation of gender gaps in education.

Data and partners

We will use data from the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa), HUNT and the Tromsø study to measure the timing of maturity within and between genders. This data will in turn be linked to registry data on educational attainment, socioeconomic status, and health. The data will give us comparable measures of development for boys and girls, such as growth spurt, genital development, and measures of psychological and neuro-biological development.

 

The Norwegian Institute of Public Health runs the project in close collaboration with national and international partners, namely the Norwegian Institute for Social Research, the Norwegian University of Science and Technology, the Arctic University of Norway and University of Bristol.

 

prosjektdeltakere

prosjektleder

Camilla Stoltenberg

  • Tilknyttet:
    Prosjektleder
    ved Folkehelseinstituttet
Aktiv cristin-person

Martin Flatø

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet

Fartein Ask Torvik

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet

Per Magnus

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet

Siri Eldevik Håberg

  • Tilknyttet:
    Prosjektdeltaker
    ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet
1 - 5 av 15 | Neste | Siste »