Ferskvann i naturen er sjelden mettet med mer enn 100% luft. Gassovermetning, det vil si mer enn 100% metning av luft, kan likevel forekomme naturlig, for eksempel under kortvarige episoder nedstrøms fossefall. Gassovermetning kan også oppstå i vannkraftverk når luft suges inn i tunnelsystemet eller når luft tilsettes i turbinkammeret. Luften løses da i vannet under høyt trykk og gassovermetningen oppstår når trykket reduseres etter at vannet har passert turbinen.
Omfanget av gassovermetningen i regulerte vassdrag i Europa er ukjent siden systematisk overvåking mangler. I Norge er gassmetning målt i noen få vassdrag. I ett tilfelle ble det målt opp mot 170% gassmetning og med forhøyede verdier 30 km nedover elven.
Ved gassovermetning risikerer fisk og bunndyr å bli rammet av gassblæresyke, tilsvarende som dykkersyke hos mennesker. Lakseyngel dør fra ca 110% gassmetning og lavere nivåer vil påvirke langvarig overlevelse og vekst. Effekter hos de fleste organismer og i økosystemet er likevel ukjente.
I SUPERSAT skal vi undersøke forekomsten av gassovermetning i regulerte vassdrag Norge og Europa. Deretter vil vi finne tekniske faktorer som bidrar til gassovermetning og som påvirker utgassingen i elven nedstrøms kraftverket. Vi vil også finne hvordan gassovermetningen i elver påvirker fisk, bunndyr og biologisk mangfold. Våre hovedmålsettinger er å finne tekniske løsninger som bidrar til å redusere gassovermetning, lage biologiske indekser som viser graden av gassovermetning og å foreslå grenseverdier for akseptable nivåer av menneskeskapt gassovermetning.
På verdensbasis er det anslått at vannkraft kan øke med 73 % de neste 10-20 årene og i Norge skal flere hundre kraftverk gjennomgå vilkårsrevisjoner de neste årene. Både i nye og eksisterende kraftverk kan man iverksette tiltak for å redusere miljøskadelig gassovermetning. Slike tiltak krever kunnskap om gassovermetning som vi skal fremskaffe i SUPERSAT.
