For eller imot konsekvensutredning i Lofoten?

For eller imot konsekvensutredning i Lofoten? Thomas Johansen, Seniorforsker, Nordlandsforskning, tjo@nforsk.no Stig Ingebrigtsen, Professor, Handelshøyskolen i Bodø Ove Jakobsen, Professor, Handelshøgskolen i Bodø Hvorfor er det slik at de som er for oljeboring utenfor Lofoten ønsker konsekvensvurdering mens de som er mot ikke ønsker at konsekvensene skal utredes når en intuitivt skulle tro at det var motsatt? Utfordringen er etter vår mening ikke å forhindre at konsekvensutredninger blir gjennomført men å forbedre verktøyet slik at et større mangfold av kunnskap og verdier kommer til uttrykk. I tillegg til å beskrive hvordan mennesker og institusjoner handler fra et tilskuer-perspektiv er det derfor nødvendig å forstå meningen bak handlingene, fra et deltakende-perspektiv. En slik perspektivutvidelse vil føre til at detaljert kvantitativ kunnskap forankret i avanserte matematiske modeller (jf. «KU maskineriet» som MB kaller det) plasseres side om side med argumenter for økosystemenes iboende verdier og kulturelle kvalitetsvurderinger. Selv om dette kan virke som et problem er det den virkeligheten vi må forholde oss til, også i konsekvensutredninger. Når virkeligheten abstraheres til det ugjenkjennelige blir informasjonen samtidig livsfjern og ubrukelig som beslutningsunderlag. Eksempler på kvantifisert kunnskap finner vi i konsekvensutredningen til Goliat (2008) og Morgenbladets egen KU (MB, 2013, 8.-14. februar). I denne rapporten blir sosiale, økonomiske og sosio-økologiske konsekvensene forsøkt kvantifisert gjennom størrelser som fysisk arealbeslag (installasjoner, trafikk, oljeutslipp, m.m.), CO2, NOx, støy, inntekter og kostnader i forbindelse med sysselsetting, ødelagte økosystemer og lokal kultur. Slik kunnskap er nødvendig, men ikke tilstrekkelig når beslutningstakere skal foreta sine evalueringer og beslutninger om for eksempel oljeutvinning i Lofoten. I tillegg til en metodisk utvidelse er det nødvendig med en verdi-utvidelse som kort og godt vil innebære å trekke inn naturens verdi ikke bare i en økonomisk sammenheng men også som selve grunnlaget for alt liv (f.eks. gjennom kvoter). Hvis økologiske verdier skal ivaretas må man foreta en nyvurdering av dagens petroleumspolitikk som hovedsaklig styres etter en kostnad-nytte tenkning, dvs. at produksjonsvolumet på sokkelen bestemmes av internasjonale markedspriser og andre ”uunngåelige” mekanismer – og ikke på bakgrunn av faktiske lokale og globale samfunnsbehov og økologiske grenseverdier. Så lenge verdens mest utbredte miljøstyringsverktøy etterstreber nøytral og verdifri observasjon av den kvantifiserbare virkeligheten og ignorerer hermeneutisk kunnskap, vil konsekvensutredninger støttes av de som ønsker mer utvinning mens de som vektlegger andre verdier vil demonstrere imot. Eller uttrykt annerledes: konsekvensutredninger vil forbli en kilde til frustrasjon og fortvilelse blant alle de som vektlegger mer enn verdier som kan omregnes til kroner og øre. Kronikken er basert på Johansen’s doktorgradsavhandling: Johansen, Thomas (2011). Paradigms in Environmental Management Research – Outline of an Ecosophical-Hermeneutic Alternative. Bodø: Trykkeriet UiN. ISBN: 978-82-92893-21-0 http://nordlandsforskning.no/ansatte/vitenskapelig-ansatte/1423-thomas-johansen