Gammel vane-vond å vende -hvordan endre helseatferd gjennom kommunale tiltak

Bakgrunn: En av dagens store helseutfordringer er kroniske sykdommer relatert til levevaner. Prevalensen av overvekt har økt betraktelig i Norge de siste tretti årene. Det samme gjelder for andelen nordmenn med type 2 diabetes. Både den norske befolkningen og helsemyndighetene i Norge har i løpet av de siste årene kommet med et økende krav om at kommunene bør opprette tilbud til personer med livsstilsproblematikk. I HUNT 3 ble ca. 5000 personer i Nord Trøndelag identifisert med over 30 % risiko for å utvikle type 2 diabetes de neste ti årene. Disse ble inkludert i en internasjonal multisenterstudie; DE-PLAN (Diabetes in Europe-Prevention through Lifestyle, Physical Activity and Nutrition) hvor de ble fulgt opp i to år med tilbud om kurs om kosthold og fysisk aktivitet via kommunehelsetjenesten. To kommuner i Nord- Trøndelag inngår i et lignende prosjekt; VEND-RISK som har utviklet et behandlingstilbud for overvektige med risiko for type 2 diabetes. I tillegg er frisklivssentraler nylig etablert i Innherred Samkommune. Ved å bruke et avsluttet (HUNT DE-PLAN), et pågående (VEND-RISK) og et nytt tilbud (Frisklivssentral i Innherred) innen tematikken er det mulig å få svar på flere aspekt omkring endring av levevaner. Formål: Å se på hvordan kommunale tilbud kan bidra til endring av levevaner og reduksjon av risikoprofil hos personer med overvekt og/eller med risiko for å utvikle type 2 diabetes. Metode: Data vil samles inn som fire delstudier; Delstudie 1: En kvalitativ studie med individuelle semi-strukturerte dybdeintervju av deltagere i oppstart av frisklivssentralens tilbud. Problemstilling: Hva kan en Frisklivssentral bidra med slik at personer kan endre levevaner og opprettholde det, og hvilke forventninger har brukerne. Delstudie 2: En kvantitativ studie av deltakere i HUNT DE-PLAN som blir invitert til å delta på VEND-RISK prosjektet. Problemstilling: Hvilke kvantifiserbare kjennetegn har personene som takker ja til et behandlingstilbud for overvektige personer med risiko for å utvikle type 2 diabetes, i motsetning til de som takker nei. Delstudie 3: En kvalitativ studie med individuelle semi-strukturerte dybdeintervju av avsluttede HUNT DE-PLAN deltakere. Problemstilling: Hva gjorde at noen som deltok på kommunal oppfølging (HUNT DE-PLAN) gjennomførte livsstilsendringer og reduserte risiko for T2DM mens andre ikke gjorde det? Delstudie 4: En prospektiv intervensjonsstudie av frisklivssentraldeltakerne hvor de vil være sine egne kontroller. Problemstilling: Hvilke endringer sees i helseindikatorer over tid (3, 6 og 12 mnd.) for deltakere i Frisklivssentralen i forhold til vekt, type 2 diabetes, fysisk form, medikamentbruk, arbeid og livskvalitet. Resultater: Datainnsamling startet opp våren 2013 og doktorgradsprosjektet pågår frem til august 2016. Resultater vil foreligge i løpet av denne perioden. Konklusjon: Studien skal bidra til å finne indikatorer som er gunstige for å lykkes med å endre levevaner, og den kan således være med på å legge premisser for hvordan vi i Norge intervenerer i forhold til vår tids store folkehelseutfordring; sykdommer relatert til livsstil.