En analyse av GNSS tilgjenglighet og nøyaktighet i Norge ved bruk av GPS og Galileo

Ved målinger i områder hvor for eksempel fjell og høyhus skygger for GNSS signalene, kan det risikeres for få satellitter og for dårlig satellittgeometri til å gjøre posisjonsberegninger. Det er i denne masteroppgaven undersøkt forbedringen av tilgjenglighet, satellittgeometri og nøyaktighet på målinger gjort med de to satellittnavigasjonssystemene GPS og Galileo sammen. Oppgaven består av både globale og regionale undersøkelser. De globale undersøkelsene er gjort ved hjelp av Galileo System Simulation Facility (GSSF). Resultatene fra disse undersøkelsene viser forbedringer i både tilgjenglighet og satellittgeometri ved å benytte to GNSS systemer sammen i stede for et. For de regionale undersøkelsene er det brukt GPS og Galileo simulatorer til å generere satellittsignaler og mer virkelighetsnære scenarioer. Scenarioene er lagt til områder i Norge med vanskelige GNSS forhold. Det er først og fremst undersøkt områder hvor høyhus og fjell skygger for GNSS signalene. Posisjonsberegningene er gjort ved hjelp av en Septentrio PolaRx3G GPS og Galileo mottaker. Også resultatene i disse analysene viser en reell tilgjenglighetsforbedring ved å benytte Galileo og GPS sammen, kontra et system alene. Flere av scenarioene har områder hvor satellittgeometrien er for dårlig for et GNSS system alene til å gjøre posisjonsberegninger. Scenarioer som benytter begge GNSS systemene har i disse undersøkelsene alltid god nok satellittgeometri til å gjøre posisjonsberegninger. Nøyaktighetsundersøkelsene gjort i de regionale analysene er relativt usikre, men også her observeres en forbedring ved å benytte GPS og Galileo sammen.