Sammendrag
Resultater fra Elvetilførselsprogrammet (RID) i 2012 er presentert i denne rapporten. Programmet er en del av OSPAR-programmet (OSPAR: Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic) og har pågått siden 1990. Fire havområder inngår i Norges rapportering. Disse er Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
Det har ikke vært noen endringer i metodikk siden 2011-rapporteringen (Skarbøvik et al., 2012). Til sammen 46 vassdrag overvåkes. I tillegg er tilførsler beregnet fra det resterende landområdet som drenerer til Atlanterhavet, herunder 109 vassdrag som tidligere er overvåket en gang i året innenfor RID-programmet (1990-2003). Områder som ikke overvåkes omfatter 92 elver som aldri er overvåket i programmet, områder nedstrøms overvåkingsstasjonene og kystområder mellom elvene. Fra disse områdene blir næringsstoff fra diffus avrenning modellert, og direkte utslipp fra industri, kloakkrenseanlegg og akvakulturanlegg beregnet.
I 2012 omfattet overvåkningen følgende parametere: Seks fraksjoner av næringssalter (totalfosfor, ortofosfat, total nitrogen, ammonium, nitrat og silikat); åtte tungmetaller (kobber, sink, kadmium, bly, krom, nikkel, kvikksølv og arsen); ett pesticid (lindan); sju PCB-stoffer (PCB7); og fire hjelpeparametere (suspendert partikulært materiale, pH, ledningsevne og totalt organisk karbon).
Året 2012 hadde både temperatur og nedbør over 30-års normalene, og vannføringen var derfor relativt sett høy. Vannføringen var allikevel jevnt over noe lavere enn i 2011.
Tilførsler til norske kystområder i 2012 omfattet om lag 13 000 tonn fosfor, 169 000 tonn nitrogen, 460 000 tonn silikat, 550 000 tonn total organisk karbon, 938 000 tonn suspendert sediment, 181 kg kvikksølv, 2,3 tonn kadmium, 27 tonn arsenikk, 43 tonn bly, 64 tonn krom, 124 tonn nikkel, 865 tonn sink og 1022 tonn kobber. Mengden av tilført PCB7 og lindan er ubetydelig, med nesten alle målte konsentrasjoner under deteksjonsgrensen.
I forhold til 2011 var det relativt små forskjeller i elvetilførsler. Unntaket er for sink, her var det en økning som skyldes økte sinktilførsler fra Glomma. Årsaken til dette er foreløpig ikke kjent. For direktetilførslene fra industri og kloakkrenseanlegg var det bare små endringer både for næringsstoff og metaller. Utslipp av næringsstoffer fra fiskeoppdrett er fortsatt høy, og økende.
Forholdet mellom de ulike kildene (industri, kloakkrenseanlegg, fiskeoppdrett og elvetilførsler ) har endret seg lite de siste årene. Akvakultur er den viktigste kilden til næringsstoffer, med unntak av Skagerrakregionen hvor elvene tilfører mest næringsstoffer, fulgt av direktetilførsler fra renseanlegg. Elvetilførsler står for 80-90 % av metalltilførslene, med unntak av kobber hvor en stor andel kommer fra fiskeoppdrett.
Analyser av langtidstrender (1990-2012) av næringsstoff i ni hovedvassdrag viste at der det ble funnet statistiske trender så var disse for det meste nedadgående. Det eneste unntaket var en svak økning i ammonium-N i Numedalslågen. For tilførsler av metallene kobber, sink og bly har det stort sett vært nedadgående trender i overvåkingsperioden. Også for metallene kadmium og nikkel er det funnet statistisk nedadgående trender i nesten alle elver, men det må påpekes at disse resultatene er usikre pga. lave konsentrasjoner og varierende deteksjonsgrenser i perioden. For PCB7 og lindan gir det liten mening å utføre trendanalyser siden konsentrasjonen i de fleste prøver har vært under deteksjonsgrensen gjennom hele overvåkingsperioden.
Vis fullstendig beskrivelse
