Cristin-resultat-ID: 1153554
Sist endret: 21. januar 2015, 15:07
Resultat
Rapport
2014

Analyse av Rore og nedbørfelt 1. Forurensningsanalyse av Rore med nedbørfelt 2. ROS-analyse for vannbehandlingsanleggene til Arendal og Grimstad kommuner 3. Grunnlag for revisjon av dagens beskyttelsesregime i nedbørfeltet

Bidragsytere:
  • Dag Berge
  • Ingun Tryland
  • Torulv Tjomsland
  • Bjørnar Eikebrokk og
  • Jon Røstum

Utgiver/serie

Utgiver

Norsk institutt for vannforskning

Serie

NIVA-rapport
ISSN 1894-7948

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2014
Hefte: 6686
Antall sider: 215
ISBN: 978-82-577-6421-0
Open Access

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Matematikk og naturvitenskap

Emneord

Vannforsyning fra Rorevannet • Nedbørfelt og kilde • Hygieniske barrierer i vannbehandlingen

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Analyse av Rore og nedbørfelt 1. Forurensningsanalyse av Rore med nedbørfelt 2. ROS-analyse for vannbehandlingsanleggene til Arendal og Grimstad kommuner 3. Grunnlag for revisjon av dagens beskyttelsesregime i nedbørfeltet

Sammendrag

Rore er en god vannkilde som er av samme kategori som Maridalsvannet, Oslos vannkilde: «En liten innsjø som for-syner en stor befolkning». Den må tas vare på i lys av denne erkjennelsen. Da kan regionen ha en sikker vannkilde i lang tid framover. Kjemisk sett er vannet surt, har liten ionestyrke og forholdsvis høy farge. Man kan forvente en svak fargeøkning framover som følge av økt temperatur og nedbør. Eutrofiering er ikke noe problem. Eneste trussel er hyg-ienisk forurensning, vesentlig fra bebyggelsen og den menneskelige aktiviteten i sydenden, og fra de relativt hyppige innstrømningene av vann fra Nidelva, hvor den hygieniske forurensningen synes å ha økt. Det er forventet at disse innstrømningene vil øke framover, og kan utgjøre et betydelig hygienisk sikkerhetsproblem, særlig for Arendalsvann-verket. Man bør utrede tiltak for å redusere disse innstrømmingene. Vannbehandlingsanleggene er robuste, de leverer sikkert vann, og driftes bra. De har imidlertid ikke kontrollutstyr på de enkelte linjer hverken i koaguleringstrinnet eller i desinfeksjonstrinnet, kun for samlestokken, og noen flyttbare målere. Det brukes høye mengder koagulant, særlig i Grimstad, og det gis høye doser UV. Her synes det å være rom for optimaliseringer. Kloranleggene brukes ikke i dag, men holdes som backup. Man bør vurdere å kjøre disse på sparebluss, slik at klorering kan settes inn på kort varsel ved f.eks. større innstrømningsepisoder fra Nidelva, eller brudd på kloakkledninger. Arendal bør legge nytt inntak på 40 m dyp. Begge vannverk bør bedre reservevannforsyningen sin, særlig Arendal. De gamle beskyttelsestiltakene (klausuleringsbestemmelser) for nedbørfeltet er gjennomgått og analysert. Man har foreslått nye beskyttelsestiltak som kan tjene som grunnlag for å vedta fornyede klausuleringsbestemmelser. I praksis består dette i at man har ut-videt sonen som før het «100 m beltet», og reglene der litt innskjerpet, til å omfatte det lokale nedbørfeltet til Rore. I tillegg foreslås det badeforbud i Rore, samt noen mindre justeringer.

Bidragsytere

Dag Berge

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Ferskvannsøkologi ved Norsk institutt for vannforskning

Ingun Tryland

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Systemer og teknologi ved Norsk institutt for vannforskning

Torulv Tjomsland

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Forskningsinfrastruktur ved Norsk institutt for vannforskning

Bjørnar Eikebrokk

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Infrastruktur ved SINTEF AS

Jon Røstum

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Infrastruktur ved SINTEF AS
1 - 5 av 5